Hopp direkte til innhold

Sammenheng mellom brus og hjerte- og karsykdommer

Det finnes overbevisende dokumentasjon på at et høyt inntak av sukkerholdige drikkevarer øker risikoen for overvekt og hjerte- og karsykdommer.

Mange drikker mye brus, men det beste for folkehelsen vil være å redusere inntaket så mye som mulig.

For rundt 50 år siden ville en halv liter med brus vært nok for ti personer. Halvlitersflaskene kom på 1980-tallet. Det kan vi le av nå, men vi bør også spørre oss selv hva som egentlig er et fornuftig inntak av brus?

Dropp brusen og spar 5 kg per år

Forbruket av sukkerholdig brus har heldigvis gått ned hos flertallet i befolkningen, men fortsatt drikker noen mer enn de bør. I 2012 ble det solgt over 300 millioner liter sukkerholdig brus i Norge, ifølge Bryggeri- og drikkevareforeningen.

Gjennomsnittlig inntak av sukret brus og saft var i 2010–2011 167 milliliter blant menn og 86 milliliter blant kvinner. Det høres ikke så mye ut, men dette er altså gjennomsnittet. Noen drikker veldig lite, mens noen få drikker veldig mye.

Forbruket er høyere i familier med barn enn i familier uten barn. Aldersgruppen 18-39 år drikker mye mer enn de fra 50 år og oppover.

graf som beskriver forbruk av brus og saft i NorgeGjennomsnittlig inntak av sukkerholdig brus/saft blant voksne i Norge fra 1960-2010, milliliter per dag.

Dersom gjennomsnittsinntaket av brus gikk ned til 0, ville det bety omtrent 5 kilo mindre tilsatt sukker per person i året, og over 20 000 færre kalorier. 

Usunn kilde til kalorier

Brus og andre leskedrikker kalles ofte “tomme kalorier”, noe som betyr at de gir kalorier, men ingen andre næringsstoffer enn sukker. Men selv om de er tomme kalorier, er de langt fra harmløse.

Inntak av sukkerholdige drikkevarer er forbundet med økt risiko for overvekt, metabolsk syndrom og diabetes type 2 (1, 2, 3).

I nyere tid har forskere også funnet en sammenheng mellom sukkerholdig drikke og hjertesykdommer (hjerteinfarkt og angina), hvor de som drikker rundt 3 ½ dl brus med sukker hver dag har 20 prosent høyere risiko (4).

Denne sammenhengen kan delvis forklares med at sukkerholdig drikke har sammenheng med vektøkning, men andre faktorer kan også spille inn. Det har for eksempel vært antydet at et høyt inntak av brus bidrar til høyt blodtrykk, mer fettstoffer i blodet og inflammasjon, noe som i sin tur bidrar til å utvikle hjerte- og karsykdom.

Sukkeret i brusen er problemet

I en nyere klinisk studie ga danske forskere deltakerne 1 liter av enten sukkerholdig brus, lettmelk, lettbrus med kunstige søtningsmidler eller vann hver dag i 6 måneder (5). De som drakk sukkerholdig brus hver dag fikk mye mer fett rundt magen og de indre organene, og faktisk dobbelt så mye fett rundt leveren og i musklene som de andre deltakerne.

Kolesterolet økte også med 11 prosent blant de som drakk sukkerholdig brus. De gikk opp like mye i vekt som de som drakk lettmelk (brus og lettmelk har omtrent like mange kalorier), men brus hadde altså langt flere negative helseeffekter.

Lettbrus hadde samme effekter som vann, noe som viser at det er sukkerinnholdet i brusen som er problemet.

Hva med fruktjuice?

Bytter du ut brus med vann sparer du penger og sannsynligvis flere kilo kroppsfett. Vann kan du selv smaksette med for eksempel agurkskiver, lime, mynte eller sitron hvis du synes rent vann blir for kjedelig.

Juice har omtrent like mange kalorier som brus (mellom 40-50 kalorier per desiliter), og nesten alle kaloriene kommer fra naturlige sukkerarter.

Det er flere næringsstoffer i juice enn brus (hovedsakelig C-vitamin), men det er trolig best å få i seg disse fra hel, fersk frukt. Ett glass juice går fint å drikke, men de færreste har behov for mer enn det.