Hopp direkte til innhold

Slik påvirkes appetittreguleringen av slanking

En ny studie med deltakere ved LHL-klinikkene Røros avdekker hvordan kroppen motarbeider et varig vekttap.

De aller fleste som noen gang har slanket seg vet hvor utfordrende det er å holde vekta nede etterpå. Mange får økt matlyst, og kroppen bruker mindre energi, slik at det blir lettere å legge på seg.

Ny forskning på personer med sykelig overvekt som har vært på LHL-klinikkene Røros noe av hvorfor dette er så vanskelig. Konklusjonen er at personer med fedme som går ned i vekt må streve med økt sultfølelse i lang tid [1].

Det positive er at den langvarige og omfattende støtten de fikk under behandlingen, med kostholdsråd og fysisk aktivitet, hjelper til med å holde vekta nede etter vektnedgang på lang sikt. Den «dårlige nyheten» fra studien er at kroppens metthetshormoner, som normalt skal gi beskjed til hjernen om ikke å spise for mye, ikke blir registrert like godt som de appetittøkende hormonene etter slankingen.

Vellykket vektnedgang, tross økt sultfølelse

Deltakerne i studien var 35 menn og kvinner med sykelig overvekt (en gjennomsnittlig BMI på 42 og kroppsvekt på 129 kg). I løpet av to år med jevnlige opphold ved LHL-klinikkene Røros, gikk de ned ca. 10 kilo.

Et slikt vekttap er mer gunstig enn mange tror, blant annet for forebygging av diabetes og tidlig død.
Les mer her: Vektreduksjon ved fedme er forbundet med lavere dødelighet

Under oppholdet fikk de blant annet tilpassede kostholdsråd, trening og kognitiv atferdsterapi. De ble så fulgt opp hvert halvår, og da ble blant annet metthet og sult før og etter måltidene undersøkt.

På kort sikt gikk deltakerne mye ned i vekt. Samtidig økte de appetittøkende hormonene mye, men pasientene følte seg likevel ikke mer sultne. De følte seg faktisk mettere etter et måltid enn før vekttapet begynte.

Men etter ett år, og ytterligere vektnedgang, følte de mye mer lyst på mat og var mindre mette etter måltidene. Dette vedvarte etter to år. På en skala fra 0 til 100, økte for eksempel sultfølelsen i fastende tilstand fra 53 til 72. Overraskende hadde nivåene av metthetshormoner i blodet økt, men disse ble ikke «hørt» av hjernen like godt som de appetittvekkende hormonene.

Ett av de appetittvekkende hormonene heter ghrelin, som er økt blant personer som har gått ned i vekt. Nivåene av ghrelin var fortsatt høyere to år etter vekttapet.

En heroisk kamp mot biologien

Den nye studien er med på å øke vår forståelse for hvorfor så mange (flesteparten) som lykkes med å gå ned i vekt går opp igjen over tid. Denne kunnskapen er nødvendig for å utvikle enda bedre behandling for en stadig voksende pasientgruppe.

Resultatene tyder på at overvektige som har gått mye ned i vekt, må leve med økt sultfølelse i lang tid dersom de skal unngå å legge på seg igjen. Det blir en stadig «kamp» mot vår fysiologiske appetittregulering, som prøver å motvirke vekttap. Tidligere forskning har vist at hvert kg vekttap er knyttet til 100 kalorier større matinntak som en følge av økt appetitt [2].

Vi må derfor tenke på fedme som en kronisk tilstand som ikke lar seg løse med raske, enkle løsninger.

Studien er utført av forskere ved NTNU og St. Olavs Hospital i Trondheim, samt universitetet i København.