Hopp direkte til innhold

Slik vil matbransjen kutte sukkerinntaket vårt

Har undertegnet avtale med helsemyndighetene om å redusere sukkerinnholdet i maten.

Regjeringen har lansert en nasjonal handlingsplan for bedre kosthold, som har som visjon å gi et "sunt kosthold, måltidsglede og god helse for alle". Ett av målene til helsemyndighetene er å redusere inntaket av tilsatt sukker i Norge, særlig blant barn og unge. Over halvparten av 9- og 13-åringene, og over 20 prosent av de voksne, spiser mer tilsatt sukker enn anbefalt.

Regjeringens ambisjon er at sukkerets andel av kaloriinntaket skal gå ned fra 13 til 11 prosent innen 2021. Anbefalt inntak av tilsatt sukker er imidlertid 10 prosent, og det er det mer langsiktige målet. I tillegg skal andelen 15-åringer som spiser godteri eller drikker sukkerholdige drikkevarer 5 dager i uken eller mer reduseres med hele 50 prosent.

Kan industrien være en del av løsningen?

For å oppnå dette ønsker myndighetene å samarbeide med mat- og drikkevarebransjen. I desember 2016 signerte bransjen og Helse- og omsorgsdepartementet en intensjonsavtale med mål om å redusere sukkerinnholdet i maten (1). De skal også jobbe for å redusere innholdet av salt og mettet fett, og å øke inntaket av frukt, bær og grønnsaker, grove kornprodukter og sjømat.

Industrien og handelen sier de ønsker å være en del av løsningen på problemene i folks kosthold, og har fortalt helseministeren at de kan ta ansvar for å redusere innholdet av tilsatt i produktene, og påvirke tilgjengelighet og markedsføring av mat med mye sukker. De mener likevel at det er forbrukeren selv som har det endelige ansvaret for å ta gode valg.

Med "tilsatt" sukker menes sukkerarter (for eksempel glukose og fruktose), sirup og andre isolerte sukkerpreparater, som er brukt i ren form eller tilsatt som komponent i matvarer eller ved matlaging.

Gradvis reduksjon

Bransjen er opptatt av at de må redusere sukkerinnholdet i maten gradvis. Sukker påvirker både smak og konsistens på maten, og forbrukerne må vennes til at maten kanskje smaker annerledes når sukkerinnholdet går ned. De viser til at mange typer yoghurt og smaksatt melk har fått redusert sukkerinnholdet med opptil 30 prosent de siste årene. Over tid vil forbrukerne få en gradvis større preferanse for mindre søtsmak, hevder bransjen.

Dette er noen av mulighetene bransjen foreslår (2):

  • Tilby flere produkter uten sukker eller med mindre tilsatt sukker
  • Endre sukkerinnholdet i eksisterende produkter (gradvis)
  • Tilby mindre porsjonsstørrelser av produkter, slik at det blir enklere for forbrukerne å spise en passelig mengde
  • Mer markedsføring av sunnere produkter
  • Gjøre det enklere å velge sunnere produkter i butikken
  • Være varsom mot markedsføring av usunne mat- og drikkevarer overfor barn

Drikkevarebransjen har gått sammen om et større mål, nemlig å redusere sukkerinnholdet i brus og leskedrikker med 19 prosent innen 2020 (3). NorgesGruppen har redusert sukkerinnholdet i First Price saft og lansert to nye sukkerfrie brusalternativer, noe de forventer betyr 700 tonn mindre sukker til forbrukerne hvert år. I 2017 lanserte dessuten Kiwi mindre poser til smågodt, og sunt "smågodt" med frukt og grønnsaker. Dagligvarekjeden vil redusere sukkerinntaket med 430 tonn årlig. Q-Meieriene har på sin side uttalt at de skal spare 100 tonn sukker i løpet av 2017. Orkla Foods reduserte sukkerinnholdet i sine produkter med 640 tonn i 2016. Nestlé sier de vil kutte fem prosent av sukkerforbruket sitt fra 2017 til 2020.

LHL ønsker sterke virkemidler

LHL er glade for at det har kommet en intensjonsavtale om å redusere sukkerinntaket i befolkningen. LHL støtter helsemyndighetenes anbefaling om at mindre enn 10 prosent av kaloriinntaket – gjerne enda mindre – skal komme fra tilsatt sukker. Opplysnings- og kommunikasjonsarbeid er nyttig for å skape oppmerksomhet og kunnskap hos folk flest, men vi vet at det ikke er tilstrekkelig for å oppnå en betydelig endring i folks kosthold. Derfor må matbransjen komme på banen og vise ansvar, da den har stor påvirkning på våre spisevaner.

LHL har tidligere uttalt følgende ønsker knyttet til sukker:

  • økt tilgjengelighet av sukkerfrie alternativer
  • en gradert sukkeravgift (jo høyere sukkerinnhold jo høyere avgift) 
  • merking av «tilsatt sukker» på næringsdeklarasjonen 
  • et bedre tilbud av produkter som bidrar til porsjonskontroll 

Den nye intensjonsavtalen mellom matbransjen og helsemyndighetene svarer på disse punktene, bortsett fra ønsket om å legge om dagens avgifter på sukker og sukkervarer slik at produkter med mest sukker blir dyrere. Flere aktører i matbransjen ønsker en mulighet for å merke innholdet av tilsatt sukker på produktene, noe få gjør i dag.

Myndighetene kan og bør bruke prispolitiske initiativer for å vri folks kjøpevaner i en mer helsefremmende retning. LHL mener at en sukkeravgift bør føre til at prisgapet mellom varer med og uten tilsatt sukker blir større, noe den ikke gjør i dag; i dag er det for eksempel en like stor avgift på sukkerholdig brus som på sukkerfri brus, mens blant annet iskrem og kaker ikke er omfattet av avgiften til tross for et høyt sukkerinnhold (4). Dette gir liten helsemessig mening.