Hopp direkte til innhold

Varig vekttap kan redusere hjerterytmeforstyrrelser

Bilde av en sykepleier som måler midjemålet på en mannlig, overvektig pasient.
Varig vekttap gjennom et målrettet vektreduksjonsprogram med kosthold og fysisk aktivitet kan forbedre hjerterytmekontrollen og symptomer blant overvektige med hjerteflimmer.

Det er en direkte sammenheng mellom fedme (definert som en kroppsmasseindeks, KMI, på 30 eller mer) og hjerteflimmer. Forekomsten av begge tilstander er økende. Høyt blodtrykk og diabetes er noen av konsekvensene av fedme som også er også risikofaktorer for hjerteflimmer.

En ny undersøkelse viser at et varig vekttap, gjennom et målrettet vektreduksjonsprogram med kosthold og fysisk aktivitet, kan forbedre hjerterytmekontrollen og symptomer blant overvektige med hjerteflimmer (1).

Forhåpentligvis vil dette føre til mer forskning som kan fastslå hvorvidt vektreduksjon blant pasienter kan forebygge eller utsette hjerteflimmer, eller forebygge blant annet hjerneslag, noe pasienter med atrieflimmer har økt risiko for å få.

Merk at pasienter med permanent hjerteflimmer, nylig hjerteinfarkt eller hjerteoperasjon, betydelig hjerteklaffsykdom, aktiv kreft, auto-immune eller inflammatoriske sykdommer, alvorlig nyre- eller leversvikt, ikke deltok i studien. Effekten er derfor kanskje ikke den samme for alle pasientgrupper.

Omtrent en tredjedel gikk i studien ned mer enn 10 prosent av kroppsvekta på ett år (i gjennomsnitt 16 kilo), og av disse klarte to av tre å vedlikeholde vekttapet. Deltakelse på en dedikert vektklinikk med lege var en nøkkelfaktor for et vellykket vekttap.

Flere ble symptomfrie over tid

Selv et vekttap på mellom bare tre til ni prosent viste seg å redusere hyppigheten, varigheten og alvorligheten av symptomer på rytmeforstyrrelser, i tillegg til at det ga økt generell velvære. Faktisk var 45 prosent av de som gikk ned mer enn 10 prosent av vekta, og 22 prosent av de som gikk ned 3-9 prosent, symptomfrie etter ca. 4 år.

De som gikk ned mer enn 10 prosent i vekt oppnådde bedre blodtrykksreduksjon, kolesterolverdier og blodsukkerkontroll samt mindre søvnapné, som også er en risikofaktor for hjerteflimmer. Vekttapet så også ut til å gi bedre strukturelle endringer av selve hjertemuskelen.

Vekttap hadde altså en "dose-avhengig", gunstig effekt på hjerteflimmer på lang sikt. Store vektsvingninger dempet imidlertid effekten.

Studien ble utført i Australia med menn og kvinner i 60-årene og en gjennomsnittlig KMI på 33.