Hopp direkte til innhold

Færre hjerneslag - lavere blodtrykk og mindre røyking har bidratt mest

Risikoen for førstegangs hjerneslag har gått ned de siste 20 årene. Lavere risikofaktorer i befolkningen har mesteparten av æren for dette, viser ny norsk studie.

Andelen nordmenn som får hjerneslag har gått ned de siste tiårene. Ny forskning fra Tromsø antyder hvor mye ulike risikofaktorer for hjerneslag har bidratt til denne nedgangen (1).

Ved hjelp av data fra Tromsøundersøkelsen har forsker Anne Merete Vangen-Lønne og medarbeidere undersøkt antall nye tilfeller av hjerneslag mellom 1995 og 2012. Rundt 28 000 menn og kvinner, som ikke tidligere hadde hatt iskemisk hjerneslag (hjerneinfarkt, eller blodpropp i hjernen), ble undersøkt og fulgt over tid.

I løpet av hele perioden var det 1226 personer som fikk et iskemisk hjerneslag. Disse hadde høyere blodtrykk, kolesterol og kroppsmasseindeks (KMI), og røykte mer, enn de som ikke fikk hjerneslag. For hvert 15 mm Hg høyere systolisk blodtrykk, økte risikoen med 26 prosent.

Det å ha høyt blodtrykk (140/90 mm Hg eller mer) var den sterkeste risikofaktoren, og var forbundet med 90 prosent økt risiko for iskemisk hjerneslag. Diabetes og daglig røyking var forbundet med hhv. 80 og 70 prosent økt risiko. Andre risikofaktorer var høyt kolesterol, fedme og lavt HDL-kolesterol.

Mellom 1995 og 2012 gikk andelen av befolkningen som fikk hjerneslag ned med i gjennomsnitt 1,7 prosent per år. Samtidig gikk forekomsten av høyt blodtrykk, høyt kolesterol og daglig røyking ned i befolkningen. Gjennomsnittlig systolisk blodtrykk gikk for eksempel ned 6 prosent. Flere rapporterte dessuten å trene ukentlig.

Av alle risikofaktorene beregnet forskerne at reduksjonen i systolisk blodtrykk var den største enkeltfaktoren som bidro til færre hjerneslag. Lavere blodtrykk kunne forklare 26 prosent av nedgangen i hjerneslag. Færre dagligrøykere kunne på sin side forklare 17 prosent av nedgangen, mens 12 prosent kunne tilskrives lavere totalkolesterol og 5 prosent var knyttet til økt fysisk aktivitet.

Til sammen kunne alle risikofaktorer forklare nesten 60 prosent av nedgangen i nye hjerneslagtilfeller. Hos både kvinner og menn bidro lavere blodtrykk og mindre røyking mest.

Sunn livsstil

Høyt blodtrykk er nøye knyttet til levevanene. Undersøkelser fra andre land støtter at de livsstilsrelaterte risikofaktorene, som blodtrykk, blodsukker, kolesterol og kroppsvekt, betyr mye for forekomsten av hjerneslag. På verdensbasis kan så mye som tre av fire hjerneslag trolig unngås dersom disse risikofaktorene kontrolleres, ifølge én studie av hele 188 land (2).

Les mer her: Livsstil og forurensning bidrar mest til hjerneslag i verden

En stor amerikansk studie fant på sin side at rundt halvparten av alle tilfeller av hjerneslag kunne vært forebygget dersom alle hadde hatt en optimal livsstil, men i denne ble ikke blodtrykk medregnet (3). En optimal livsstil var minst 30 minutter daglig moderat fysisk aktivitet, et beskjedent alkoholinntak, et sunt kosthold, ikke-røyking og normalvekt.

Tromsøundersøkelsen har også vist at lavere risikofaktorer og sunnere levevaner i befolkningen har mesteparten av æren for at færre i dag får hjerteinfarkt og hjertestans enn tidligere. Les mer her: En sunnere befolkning lønner seg.

Kan trenden snu?

Forekomsten av fedme og diabetes økte betydelig: Forekomsten av overvektig og fedme kombinert økte fra 51 til 61 prosent. Den økende forekomsten av diabetes og fedme bidro til 4-5 prosent økning i risiko for hjerneslag. Dersom denne utviklingen fortsetter kan vi derfor kanskje forvente at den hittil gunstige reduksjonen av hjerneslag vil bremse eller stanse opp, med mindre de andre risikofaktorene går ytterligere ned. I Tromsø-undersøkelsene har man også sett en liten økning i nye hjerneslagtilfeller blant unge kvinner (under 50 år), sier professor Ellisiv Mathiesen til forskning.no.

Dette understreker behovet for utvidete og målrettede folkehelsetiltak for mer fysisk aktivitet og bedre kosthold, skriver forskerne (1).