Hopp direkte til innhold
Foto: Shutterstock

Yoga forbedrer risikofaktorer for hjerte- og karsykdom

Du vet nok at trening er godt for hele kroppen. Visste du at også yoga kan gi noen av de samme fordelene som kondisjonstrening?

Yoga er en form for fysisk aktivitet, nærmere bestemt en såkalt “kropp-og-sinn”-aktivitet, hvor man ønsker å redusere stress og spenninger, men også å få bedre bevegelighet og styrke.

Under stressende situasjoner utskilles hormoner som får blodtrykket og pulsen til å øke, men det er uvisst om stress i seg selv kan være en årsak til kronisk høyt blodtrykk. Yoga ser imidlertid ut til å virke positivt på blodtrykket og andre risikofaktorer, slik at yoga kan ha en sykdomsforebyggende effekt.

En ny gjennomgang av vitenskapelige studier av risikofaktorer hjerte- og karsykdom og metabolsk syndrom, konkluderer med at yoga kan forbedre både blodtrykk og puls, kolesterolverdier og kroppssammensetning, sammenliknet med ingen fysisk aktivitet (1).

Studiene involverte til sammen 2700 personer, både friske og personer med risikofaktorer, samt pasienter med diabetes, metabolsk syndrom eller hjertesykdom.

Personer som trente yoga reduserte eksempelvis kroppsmasseindeksen (KMI) med omtrent 0,8 enheter, systolisk blodtrykk med 5,2 mmHg og LDL-kolesterol med 0,3 mmol/l. For dem som hadde økt risiko for hjerte- og karsykdom, gikk LDL-kolesterolet og blodtrykket ned enda mer av yoga sammenliknet med ingen fysisk aktivitet. Hjertepasienter som tok kolesterolsenkende medisiner fikk en ytterligere effekt på kolesterolet av å trene yoga.

Når yoga ble sammenliknet med andre typer trening, ga yoga generelt sett sammenliknbare resultater på alle risikofaktorer, blant annet kroppsvekt, blodtrykk, puls og kolesterolverdier.

Dette er lovende, ettersom yoga er en aktivitet som kan utføres av personer som kanskje ikke har mulighet til å drive med vanlig kondisjonstrening.

Se også: Trening reduserer dødelighet av kroniske sykdommer.

Hva er yoga?

Vår fysioterapeut Margrethe Sellæg beskriver yoga slik:
– Yoga er en samling mentale og kroppslige teknikker med tilknytning til de indiske religionene buddhisme og hinduisme. På en enkel måte kan en si at ordet “yoga” betyr å sammenføye eller forene. Man forsøker i praksis å forene pust og bevegelse, og det mentale aspektet forenes etter hvert med det fysiske.

Innen yoga er det mange retninger. Siden 1980-tallet har den mest populære formen for yoga i den vestlige verden vært i form av et system med fysiske øvelser. Denne formen for yoga kalles Hatha Yoga, og er også utgangspunktet for det vi kaller medisinsk yoga.

Yogatrening i Selje

LHLs lokallag i Selje har i 2013 og 2014 hatt et prøveprosjekt med yoga som treningstilbud for hjerte- og lungesyke i kommunen. Hensikten med dette var å tilby en treningsform som alle følte de kunne mestre.

Prosjektleder og lokallagsleder Marita Aarvik fant i samarbeid med en lokal, profesjonell yoga-instruktør og kommunelegen ut at dette kunne være spennende å prøve. De har hatt 10-15 personer på øvelsene, noe Aarvik forteller er et ideelt antall.

For å undersøke umiddelbare effekter fikk noen av de faste deltakerne målt puls, blodtrykk og oksygennivå i blodet før og etter øvelsene. Målingene viste at oksygenopptaket ble forbedret hos personer med lungesykdom, og de fleste som var plaget med høyt blodtrykk fikk redusert dette over tid.
Marita Aarvik slår fast at yoga-prosjektet har vært veldig populært. Selv om prosjektet nå er avsluttet, vil folk fortsette med å gå på yogaøvinger.
– Bedre pust, bevegelse, balanse, kontroll og innsikt i egen situasjon har vært gevinsten, og den vil de ikke gi slipp på, sier hun.

Aarvik forteller at man for å starte med yoga må ha en instruktør som kjenner kroppens reaksjonsmønster godt, og som ikke gir øvelser som går utover deltakerne. Det bør i en slik gruppe være individuell kontakt mellom deltaker og instruktør. Videre bør en ha yogamatter og puter under knær og nakke, eventuelt gode stoler for dem som ikke kan ligge på gulvet.
– Viktigst av alt er likevel motivasjon, fremhever Aarvik.