Hopp direkte til innhold

Høyt blodtrykk bidrar til tidligere hjerte- og karsykdom

Over halvparten av alle tilfeller av hjertesykdom og hjerneslag på verdensbasis kan tilskrives forhøyet blodtrykk, men mesteparten skjer blant personer som ikke har klinisk fastsatt høyt blodtrykk.

Dette er med andre ord snakk om et helseproblem av store dimensjoner. Ny forskning gir nå et mer detaljert bilde av konsekvensene for ulike hjerte- og karsykdommer.

Selv om høyt blodtrykk lenge har vært en anerkjent risikofaktor for hjerteinfarkt og slag, har det vært uvisst i hvilken grad høyt blodtrykk bidrar til sykeligheten eller dødeligheten av andre hjerte- og karsykdommer i befolkningen.

En stor studie fra England, av over 1,2 millioner pasienter uten tidligere hjerte- og karsykdom, viser nå at høyt blodtrykk har direkte sammenheng med risiko for hjertesvikt, abdominal aortaaneurisme (utvidelse av hovedpulsåren), hjertestans, og perifere karsykdommer, i tillegg til angina, hjerteinfarkt og hjerneslag.

Pasientene ble definert som å ha høyt blodtrykk dersom blodtrykket var 140/90 mm Hg eller høyere, eller hvis de fra før hadde diagnostisert høyt blodtrykk eller brukte blodtrykkssenkende medikamenter.

Færre friske leveår

Personer med høyt blodtrykk hadde 17 prosent høyere risiko for å få en form for hjerte- og karsykdom i løpet av livet ved 30 års alder sammenliknet med personer med et normalt blodtrykk. Det vil si at mens 30-åringene med normalt blodtrykk hadde 46 prosent sannsynlighet for å få hjerte- og karsykdom i løpet av livet, var risikoen 63 prosent for de med høyt blodtrykk. Risikoen var lavest ved et blodtrykk på 90-114/60-74 mm Hg.

Antall leveår uten hjerte- og karsykdom forbundet med høyt blodtrykk var i gjennomsnitt 5 år færre ved 30-årsalderen og 3,4 år fra 60-årsalderen. De fleste tapte friske leveår var knyttet til angina og hjerteinfarkt.

Angina pectoris var den hyppigste formen for hjerte- og karsykdom, men risikoen for hjerteinfarkt, hjertesvikt og blødende hjerneslag var også høyere blant de med høyt blodtrykk. Ifølge analysen ville eksempelvis en 30-åring med høyt blodtrykk ha nesten 50 prosent høyere risiko for å få hjertesvikt i løpet av livet enn en med normalt blodtrykk.

Tidligere behandling og forebygging

Til tross for moderne blodtrykksbehandling er høyt blodtrykk dermed stadig årsak til en betydelig sykdomsbyrde. Ifølge forskerne tyder funnene på at behandling mot høyt blodtrykk kanskje bør starte tidligere enn det som i dag er vanlig praksis.

Studien understreker ikke bare et behov for bedre behandling, men også behov for befolkningsrettede, forebyggende tiltak. Dersom gjennomsnittsblodtrykket i befolkningen reduseres med bare noen få millimeter, vil det spare mange liv og store helseutgifter. Flere ikke-medikamentelle tiltak kan både hindre at noen får høyt blodtrykk, senke blodtrykket og redusere behovet for medisiner.

For personer som allerede tar blodtrykkssenkende medisiner kan også livsstil gjøre behandlingen mer effektiv.

Livsstil kan forebygge

Noen livsstilsråd for å redusere blodtrykket er å gå ned i vekt dersom du er overvektig, spise mer frukt, grønnsaker og magre meieriprodukter, og mindre sukker og salt, drikke mindre alkohol, og være aktiv i minst 30 minutter hver dag.

En annen ny studie fra England viser at det gjennomsnittlige blodtrykk i befolkningen har gått ned de senere årene, samtidig med at hjerte- og kar-dødeligheten har gått ned. Denne nedgangen kan ifølge forskerne i større grad tilskrives et redusert saltinntak enn bruk av blodtrykkssenkende medisiner. En nasjonal saltstrategi ble nemlig igangsatt i England i 2003, og siden den gang har saltinntaket gått ned med 15 prosent i befolkningen.

Meld deg på nyhetsbrev

LHLs nyhetsbrev om hjerte- og lungehelse kommer ca. ti ganger i året og inneholder nyttig informasjon og tips til deg som er hjerte- eller lungesyk, pårørende eller bare interessert.

Publisert 23.06.2014