Lite kjennskap til risikofaktorer for hjerte- og karsykdom
”Kunnskap er makt”, men mange nordmenn kjenner ikke sine kolesterol-, blodtrykks- eller blodsukkerverdier, viser en ny undersøkelse utført for LHL.
Analysebyrået Opinion gjennomførte i februar 2017 en landsdekkende undersøkelse på vegne av LHL (n = 1030); denne omhandlet kjennskap til risikofaktorer og fant at
- 41 prosent av befolkningen ikke kjenner sine kolesterol-, blodtrykks- og blodsukkerverdier
- 78 prosent i aldersgruppen 18-29 ikke kjenner disse verdiene
- eldre er mer bevisste enn yngre
- kvinner kjenner sine verdier bedre enn menn
Nesten 6 av 10 av de intervjuede kjente ikke til verdien av sitt eget kolesterolnivå. I aldersgruppen 18-29 år var det hele 9 av 10 som ikke hadde greie på sine egne kolesterolverdier. Det var dessuten markant flere av de mellom 18-29 år som ikke kjente sitt blodtrykk enn i resten av befolkningen: 72 prosent i denne aldersgruppen var uvitende om sitt eget blodtrykksnivå. For unge er et ideelt blodtrykk opptil 120/80 mmHg.
Resultatet fra undersøkelsen er overens med en europeisk undersøkelse fra 2014, som vi også har omtalt. Den fant at 9 av 10 nordmenn ikke kjente til sitt LDL-kolesterolnivå eller hadde fått målt det. Samtidig svarte nesten like mange at folk bør vite hvorvidt de har et høyt LDL-kolesterolnivå (1).
Kunnskap er makt
Høyt kolesterol i blodet og høyt blodtrykk er ikke sykdommer i seg selv, men er blant de viktigste risikofaktorene for å få hjerte- og karsykdom. De er direkte knyttet til økt risiko, men de gir som regel ingen symptomer. Derfor kan en gå med forhøyete risikofaktornivåer i lang tid uten at det blir oppdaget.
Hva er egentlig blodtrykk og hvorfor bør vi måle blodtrykket? I denne episoden vil du få høre om hvordan blodtrykket bør måles og hvorfor dette er viktig. Hvordan kan blodtrykket påvirkes?
Høyt blodsukker er en risikofaktor for utvikling av diabetes type 2, som i sin tur øker risikoen for hjerte- og karsykdom.
Disse risikofaktorene kan vi gjøre noe med, og dermed redusere risikoen, i motsetning til risikofaktorer som kjønn og alder. Helst bør vi ta grep før verdiene blir så høye at vi må ta medisiner. Men dette forutsetter at vi faktisk undersøker og kjenner til verdiene.
Viktig også i ung alder
Folkehelserapporten fra Folkehelseinstituttet viser til en urovekkende elleve prosent økning i insidensen av akutt hjerteinfarkt fra 2001 til 2009 blant 25- til 44-åringer. Dette kan tyde på en trend som kan ha sammenheng med inaktivitet, overvekt og andre usunne levevaner, muligens også manglende kunnskap om risikofaktorer.
LHL mener at også yngre personer enn 40-åringer bør sjekke sine risikofaktorer for å få en økt bevissthet rundt egen helse, for å forstå og kjenne til "varsellampene" og kunne velge en livsstil som forebygger hjerte- og karsykdom senere i livet. Desto tidligere symptomer avdekkes, jo raskere får man tilgang til behandling.
Kilde
1) Catapano & Wiklund, 2015. Atherosclerosis Supplements; 20.