Hopp direkte til innhold
Foto: Christopher Olssøn

Samliv etter infarkt

Bjørn Petter Ingebretsen fikk drømmejobben som hovedtrener for Strømsgodsets fotballag i Tippeligaen. På bursdagen sin. I fjor fikk han hjerteinfarkt, 49 år gammel. Nå jobber Bjørn Petter og kona Åse med å finne ut av livet. Samliv etter infarkt er ikke bare-bare.

Det er midt på dagen en dag i januar, og vintersolen skinner blekt i Mjøndalen i Buskerud. Det har hittil vært en snøfattig vinter, men trærne er dekket av rim. Det formelig gnistrer ute.

Bjørn Petter Ingebretsen (49) og kona Åse (49) er ute på en spasertur i nabolaget. Etter at Bjørn-Petter ble rammet av et hjerteinfarkt i juni i fjor, har disse turene blitt et atskillig hyppigere innslag i hverdagen enn før. Bjørn Petter har blitt svært nøye på å få seg nok mosjon.

– Jeg skal opp på minst tretten tusen skritt hver dag. Telefonen viser åtte tusen allerede, så da har jeg igjen fem-seks tusen, sier Bjørn Petter.

Kanskje er det et paradoks at den tidligere hovedtreneren for et av Norges beste fotballag i mange år, selv må passe på å få nok mosjon. Etter å ha jobbet med fotball på fulltid siden 1999, ble han 26. mai 2015 hovedtrener for Strømsgodset. På selveste bursdagen hans.

Bjørn Petter skjønte ikke at han hadde fått infarkt

I juni i fjor var Bjørn Petter, kona Åse og noen venner på vei opp til en topp i nærheten av hytta da han ble akutt dårlig. Han trodde imidlertid det hadde noe med urinsyregikta å gjøre, og insisterte på at han helt fint klarte å gå ned til hytta igjen. Han følte seg litt bedre utover kvelden.

– Jeg husker at jeg nærmest gikk i beredskap nedover fra den toppen. Jeg var klar til å ringe etter hjelp. Men han insisterte på at dette var på grunn av urinsyregikta, forteller Åse.

Først noen dager senere ringte han til klubbens lege, som undersøkte ham og sendte ham rett til Rikshospitalet. Der fikk han operert inn et stent.

– I ettertid har jeg spurt meg selv om hvorfor jeg hørte på ham. Hvorfor ringte jeg ikke bare etter en ambulanse? Neste gang ringer jeg, smiler Åse bestemt.

– Det blikke no’ neste gang, kontrer Bjørn Petter kjapt. Jeg var jo heldig. De sier at jeg ikke har fått noen skader på hjertet.

Han og Åse har vært gift i snart 30 år. De har to voksne barn, to fosterbarn, to hunder og et barnebarn de gjerne passer så ofte de kan.

Bilde av Åse og Bjørn Petter IngebretsenÅse og Bjørn Petter Ingebretsen går ofte turer i nabolaget. Bjørn Petter teller skritt og skal opp på minst tretten tusen daglig.

Åse går fremdeles på tå hev

I fjor høst var en krevende tid for dem alle. For å skåne Bjørn Petter for mas og stress, tok Åse på seg en ny rolle i huset. Hun prøvde å være litt ham, i tillegg til seg selv. Etter hvert merket hun at det ble for mye for henne. Og hun var engstelig for at noe skulle skje.

– Jeg husker første gang du skulle på hytta alene. For noe tull, tenkte jeg, sier Åse.

– Men det gikk jo helt fint, beroliger Bjørn Petter. Også slapper jeg av så godt på hytta.

Og det gikk helt fint. Åse forteller at Bjørn Petter er veldig flink til å ta kontakt ofte, så hun ikke går rundt og tenker på om noe har skjedd.

Fysiologisk har det begynt å stabilisere seg for Bjørn Petter nå. De første månedene etter infarktet var en tøff periode fordi medisineringen ikke fungerte helt. Det var også tungt psykisk for ham når han etter hvert innså at han ikke lenger kunne gjøre jobben som hovedtrener.

– Jeg prøvde å komme tilbake som trener to ganger, men klarte bare å stå i det i to-tre uker før jeg var helt utslitt igjen. Det var tungt å vite at den personen som skulle bidra med glød, entusiasme og energi, var den som manglet det MEST.

Bjørn Petter kan ikke få fullrost Strømsgodset nok for hvordan de har tatt vare på ham. Han er nå en del av A-lagets trenerteam og har fått skreddersydde arbeidsoppgaver som passer hans livssituasjon.

Tilbake til Mjøndalen

Etter Bjørn Petters infarkt har ekteparet Ingebretsen blant annet blitt mer bevisst på å bruke naturen. De har en fast runde på fem kilometer de går så ofte de kan.

Bjørn Petter føler nå en grunnleggende trygghet og er ikke engstelig i det hele tatt. Han har testet hjertet i en sykkeltest med gode resultater. Etter at riktig medisinering etter hvert har falt på plass, blir ikke Bjørn Petter akutt utslitt lenger. Angsten og beredskapen har likevel ikke helt sluppet taket i Åse.

– Vi har kommet i godt gjenge igjen, men jeg blir jo så redd når du blir sliten, sier hun til Bjørn Petter.

De har snakket litt om tida etter infarktet, men ikke så mye.

– Åse føler nok at jeg tar det litt på hælen. For meg er det ikke så naturlig å snakke om, jeg er liksom så ferdig med det, sier Bjørn Petter.

– Jeg er nok ikke helt ferdig med det. Det er det uvisse som gjør at jeg blir engstelig, men det blir stadig bedre, parerer Åse smilende.

Spaserturen går mot slutten. Ekteparet Ingebretsen nærmer seg hjemmet sitt. Tretten tusen skritt er registrert på Bjørn Petters telefon denne dagen også. 

Publisert 20.02.2017