Hopp direkte til innhold

Vektreduksjon ved fedme er forbundet med lavere dødelighet

Det er godt dokumentert at vektreduksjon ved hjelp av fettreduserte dietter kan redusere tidlig død og hjerte- og karsykdom blant personer med fedme.

Det viser en omfattende gjennomgang av 54 vitenskapelige studier som er utgitt i British Medical Journal. Rapporten tar for seg det viktige spørsmålet om lengre tids vektreduksjon blant voksne med fedme faktisk har noen effekt på dødelighet eller sykdom. Forskerne gikk systematisk gjennom tidligere studier som fokuserte på vekttap ved hjelp av dietter, enten med eller uten økt fysisk aktivitet (1). Med "fedme" menes en kroppsmasseindeks (BMI) på 30 eller mer.

Disse studiene viste samlet at det å delta i vektreduksjonsprogrammer var knyttet til 18 prosent lavere risiko for å dø. Vektreduksjon reduserte i tillegg risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom med 7 prosent og risikoen for å dø av kreft med rundt 40 prosent, men dette var mer usikkert. Vektreduksjon reduserte også utviklingen av hjerte- og kar-hendelser, slik som hjerteinfarkt.

For noen overvektige kan slankeoperasjon være aktuelt. Ta kontakt med oss for en gratis konsultasjon, hvis du lurer på om dette gjelder deg. 

Ikke store vekttap

I gjennomsnitt gikk deltakerne ned 3,4 kilo etter ett år, og 2,5 kilo etter to til tre år. Diettene innebar å spise færre kalorier, og som regel mindre fett og mettet fett enn vanlig. Råd om trening var ofte også en del av behandlingen. Andre studier har også vist at slankeoperasjoner er knyttet til lavere dødelighet og mindre hjerte- og karsykdom (2).

At risikoen for å dø ble redusert med 18 prosent, tilsvarer om lag 6 færre dødsfall per 1000 personer i en toårsperiode. Forskning støtter altså at vektreduksjon kan gi et lengre liv, i tillegg til tidligere kjente fordeler, slik som forebygging av diabetes, hjerte- og karsykdom og mange typer kreft.

Overlege Jøran Hjelmesæth ved Sykehuset i Vestfold er ekspert på fedme, og sier til avisen Dagens Medisin:

– Hovedresultatet i denne studien er altså at frivillig vektreduksjon med dietter som reduserer inntak av kalorier og fett gir redusert dødelighet. Studien støtter slik sett norske og internasjonale kostråd.

Hjelmesæth mener reduksjonen i dødelighet mest sannsynlig skyldes en lavere risiko for hjerte- og karsykdom.

Les mer her: Lavfettdiett kan minske dødsrisiko hos pasienter med fedme"

Tidligere usikkerhet om slanking

Det er kjent at fedme har en sammenheng med økt risiko for tidlig død og risiko for hjerte- og karsykdom, diabetes, kreft og andre kroniske sykdommer og lidelser, som søvnapné (3). Det er også kjent at livsstilsendring og vektreduksjon senker risikoen for å utvikle diabetes type 2. Selv om de aller fleste mener det er viktig å forebygge fedme, har det vært uklart hvorvidt vektreduksjon i seg selv kan gi et lengre liv for personer som allerede er overvektige.

Noe forskning har faktisk antydet at slanking kan gi økt risiko for å dø. Problemet med denne forskningen er at den ikke skiller mellom uønsket og ønsket vekttap. Det er for eksempel kjent at mange alvorlige sykdommer medfører vekttap. Dette kan gi et feilaktig inntrykk av at det er vekttapet som fører til tidlig død, når det egentlig er den underliggende sykdommen som er årsaken.

Men underernæring bør også forebygges

Det er viktig at dette gjelder personer som allerede har fedme, det vil si en BMI på 30 eller mer. Mesteparten av forskningen på frivillig vektreduksjon gjelder middelaldrende voksne, det vil si personer mellom 40 og 60 år.

Eldre mennesker, og personer med visse sykdommer, kan ha godt av å ha noen kilo ekstra "å gå på", og bør ikke bli for tynne. Undernæring gir nemlig redusert motstand mot infeksjoner, tap av muskelfunksjon, og økt risiko for å dø av sykdom. Lett overvekt (BMI på 25-26) kan til og med være en fordel for personer med kols, men fedme kan gjøre det tyngre å puste.