LHL

Hopp til innhold


Små "listige" dytt i spisesalen gir bedre mathelse

Små dytt, eller endringer i spisesalen, på LHL-klinikkene Feiring fremmet sunnere matvalg hos pasientene. Saltinntaket gikk ned med 22 prosent, mens grønnsaksforbruket økte med 53 prosent ved bruk av enkle grep.

Matdyttene handlet om: 

For å nå målet om at Norge skal ha blant verdens tre lengstlevende befolkninger vil mer helsefremmende kosthold være helt avgjørende. Samfunnet har mye å tjene på at befolkningen, både friske og personer med en utviklet livsstilsykdom, velger sunnere alternativer.

Utvalget av fersk, sunn og trygg mat, samt informasjon om mat og helse har aldri vært større. Sammenhengen mellom kunnskap og atferd kan imidlertid være upålitelig i møte med sterkt etablerte vaner og fristende tilbud. Folks faktiske atferd lever ikke nødvendigvis opp til deres intensjoner, selv om de er høyst motiverte og har mulighet til det. Ved LHL-klinikkene Feiring er erfaringen at selv deltakere på hjerterehabilitering velger mindre optimalt.

Gjennom et samarbeidsprosjekt med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Animalia (den norske egg- og kjøttbransjens fag- og forskningssenter) ønsker LHL (Landsforeningen for hjerte- og lungesyke) og LHL-klinikkene Feiring med dette prosjektet å undersøke potensialet for nudging-intervensjoner i en spisesal for å “dulte” rehabiliteringsdeltakere og pasienter med hjertesykdom i en sunnere retning.

Saltinntaket gikk ned med 22 prosent – grønnsaksforbruket økte med 53 prosent

  • For å få ned saltinntaket, ble saltposene fjerne fra bordene og erstattet med kurver med annet krydder
  • Maten ble også merket med hjerter: rødt = saltrik. Grønt = lavt saltinnhold.
  • Saltet ble ikke gjemt, men deltakerne måtte ta det ekstra skrittet for å få tak saltposene (forbruket av saltposer gikk ned med 22 prosent).
  • Flere forsynte seg av mat merket med grønne hjerter i prosjektperioden.
  • I påleggs- og salatbuffeten ble maten plassert slik at de mest kaloririke matvarene sto i enden.
  • I prosjektperioden ble tallerkenene samlet til salatbuffeten slik at det var naturlig å starte der først.
  • Kjøkkenet gjorde om på navnene for å gjøre de grønne rettene mer fristende.
  • Grønnsaksforbruket økte med 53 prosent.
  • De opprinnelige tallerkenene på 24 cm ble byttet ut med tallerkener på 21 cm. Det ble også satt fram serveringsbestikk av mindre størrelse på de mest kaloririke matrettene.

Dårlige matvaner tar liv

  • Vi tar minst 200 matvalg hver dag. De fleste av dem tas ubevisst og automatisk; som regel velger vi som vi alltid har gjort.
  • Hvilke valg vi tar er imidlertid ikke likegyldig: usunt kosthold er faktisk rangert som den bakenforliggende faktoren som tar flest liv i Norge. 
  • Blant de største utfordringene i kostholdet er et for lavt inntak av frukt og grønnsaker og for høyt inntak av salt. 
  • Videre er høy kroppsmasseindeks en uavhengig, viktig risikofaktor, og dette er i sin tur knyttet til store porsjonsstørrelser og energitett mat.

Kontaktinformasjon:

Laila Dufseth, klinisk ernæringsfysiolog ved LHL-klinikkene Feiring

Publisert 01.11.2017