Hopp direkte til innhold

Angina pectoris - livskvalitet (2000)

Å leve med angina pectoris. Kartlegging av mestring, angst, depresjon og helserettet livskvalitet.

Prosjektleder: Bjørg Ulvik, Universitetet i Bergen

Status: Avsluttet

Varighet: 2001 - 2004

Hovedveileder: Berit Rokne Hanestad, Universitetet i Bergen.

Bjørg Ulvik disputerte 27. juni 2008 for dr.polit-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen:

"Aspects of health-related quality of life in patients admitted for elective coronary angiography"

Bakgrunn

Koronar hjertesykdom er en av de viktigste dødsårsaker i vestlige land. Brystsmerter, tung pust, angst og depresjon er vanlige symptomer. Kartlegging av selvrapporterte symptomer og helserelatert livskvalitet, vil være et viktig supplement til utredningen.

Målsetting

Hensikten var å få mer kunnskap om hvordan pasienter som utredes for mulig koronar hjertesykdom opplever ulike aspekter ved helserelatert livskvalitet.

Metode

Pasientene fylte ut spørreskjema hjemme noen dager før utredningen ved Haukeland Universitetssykehus. Spørreskjemaet omhandlet:

  1. Generell helsestatus (SF-36)
  2. Sykdomsspesifikt livskvalitetsskjema (Seattle Angina Queationnaire – SAQ), spørsmål relatert til angst og depresjon (Hospital Anxiety and Depression scale - HADS), spørsmål om mestring av sykdomssituasjonen Jalowiec Coping Scale - (JCS).

I tillegg til utredning av hjertet, ble det utført kliniske undersøkelser som inkluderte kartlegging av brystsmerter (CCS) og tung pust (NYHA).

Gjennomføring

Studien besto av 753 pasienter som kom til poliklinisk utredning. Gjennomsnittsalder var 62 år og 74 prosent var menn.

Resultater

De fleste, 165 kvinner og 446 menn, hadde angina pectoris (brystsmerter), mens 39 prosent kvinner og 32 prosent menn hadde tung pust. Det ble påvist høyere forekomst av fortetninger i hjertes årer blant menn (87%) enn blant kvinner (64%). Det ble påvist klar sammenheng mellom brystsmerter og helserelatert livskvalitet, mens det var svakere sammenheng mellom tung pust og helserelatert livskvalitet.

Pasientens brystsmerter viste sterkest sammenheng med fysiske faktorer av pasientens selvrapporterte helserelatert livskvalitet. Denne sammenhengen var svakere hos kvinner enn hos menn.

Det ble funnet stor grad av angst og depresjon og dette var mest uttalt blant de med sterkest grad av brystsmerter. Studien viste en klar sammenheng mellom påvist koronar hjertesykdom og symptomer på brystsmerter og tung pust. Man fant ingen klar sammenheng mellom påvist koronar hjertesykdom og angst og depresjon. Brystsmerter og tung pust viste klar sammenheng med nedsatt fysisk aktivitet og de som rapporterte tung pust var mindre sosialt aktive. De som rapporterte en aktiv mestringsstrategi rapporterte også at de opplevde mindre plager med å leve med angina pectoris (brystsmerter) og at de hadde bedre generell livskvalitet.

Vitenskapelig betydning

Dokumentasjon av sammenheng mellom selvrapporterte fysiske symptomer, angst og depresjon, livskvalitet i det daglige liv og påvist koronar hjertesykdom er viktig for en bredere oppfølging av pasientgruppen. Spørsmålene i spørreskjemaene gir en bredere dokumentasjon om hvordan det oppleves å leve med koronar hjertesykdom.

Doktorgradsavhandling:

Ulvik B (2008): Aspects of health-related quality of life in patients admitted for elective coronary angiography. Universitetet i Bergen, Det medisinsk-odontologiske fakultet, ISBN 978-82-308-0615-9.