Hopp direkte til innhold

Et liv med risiko (2003)

Målet med dette prosjektet har vært å utforske hvordan personer med arvelig høyt kolesterol opplever, mestrer og håndterer sin tilstand, samt å utforske hvilke erfaringer de har gjort i møtet med helsevesenet.

Prosjektleder: Jan Frich, Universitetet i Oslo

Status: Avsluttet

Varighet: 2003 - 2006

Hovedveileder: Per Fugelli, Universitetet i Oslo.

Jan C Frich disputerte for den medisinske doktorgraden 15.2.2008 ved Universitetet i Oslo med avhandlingen: "Living with genetic risk of coronary heart disease: a qualitative interview study of patients with familial hypercholesterolemia".

Bakgrunn

Medisinen behandler i økende grad pasienter med økt risiko for fremtidig sykdom. Arvelig høyt kolesterol, også kalt familiær hyperkolesterolemi (FH), er en genetisk tilstand som fører til forhøyet nivå av kolesterol i blodet, noe som er forbundet med øket risiko for hjertesykdom.

Målsetting

Målsettingen med dette prosjektet har vært å utforske hvordan personer med arvelig høyt kolesterol opplever, mesterer og håndterer sin tilstand, samt å utforske hvilke erfaringer de har gjort i møtet med helsevesenet.

Metoder

Kvalitativ studie md dybdeintervju av 40 personer som har fått diagnosen arvelig høyt kolesterol. Deltakerne er rekruttert via Lipidklinikken, Rikshospitalet.

 

Resultater og diskusjon

Deltakerne fremstiller som regel risikopersonen som en som er ulik en selv, og det typiske bildet er en middelaldrende mann med usunn livsstil. Belastningen av hjertesykdom i egen slekt er avgjørende for vurderingen av hvor utsatt man er for hjertesykdom. Oppfatningen av egen sårbarhet endres over tid, og preges bl.a. av nye tilfeller av hjertesykdom i slekten, egne sykdomserfaringer eller ved at man får egne barn.

Informantene rapporterer ikke skyldfølelse for at de har FH, men kan oppleve skyld og skam knyttet til hvor godt de håndterer tilstanden, og helsepersonell kan vekke følelser av skyld og skam. Kvinner beretter om hindringer i helsetjenesten knyttet til diagnose og behandling.

Avhandlingen konkluderer med at bildet av hjertesykdom som en tilstand som rammer menn kan føre til at kvinner opplever hindringer for å diagnose og behandling.

Leger bør ha innsikt i hvordan pasienter vurderer sin sårbarhet for hjertesykdom, slik at man bedre kan skreddersy håndteringen av den enkelte. Man bør anerkjenne den enkelte pasients preferanser og benytte samtalestrategier som reduserer risikoen for å påføre pasienter skyld- og skamfølelse.