Hopp direkte til innhold

Fysisk trening og hypertensjon (2005)

Formål: Undersøke blodtrykksenkende effekt av forskjellige treningsmodaliteter og -intensiteter ved mild til moderat hypertensjon.

Prosjektleder: Harald E. Mølmen, NTNU

Status: Avsluttet

Varighet: 2006 - 2010

Prosjektleder/stipendiat: Harald Edvard Mølmen, NTNU.

Hovedveileder: Asbjørn Støylen, NTNU

Harald Edvard Mølmen disputerte for Phd-graden ved NTNU 26. april 2012 med avhandlingen: "Cardiovascular effects of high intesity aerobic interval training in hypertensive patients, healthy aged and young persons."

Bakgrunn

Aerob intervalltrening (AIT) med høy intensitet (>90% av maksimal puls) er mer effektiv for å øke kondisjonen og redusere risikofaktorer for hjerte- karsykdom sammenlignet med trening ved moderat intensitet (MIT) (-70% av maksimal puls).

Målsetting

Undersøke effekten av AIT på blodtrykk og hjertefunksjon blant personer med høyt blodtrykk og friske eldre og yngre personer.

Metode

Forsøkspersonene trente på tredemølle med AIT: 10 minutters oppvarming, 4 stk à 4 minutters intervaller og 3 minutters pause mellom intervallene. Rolig avslutning i tre minutter.

Effekten ble sammenlignet mot en gruppe som trente kontinuerlig MIT: 47 minutter

Før og etter treningsperioden ble det målt:

  • Kondisjon (oksygenopptak)
  • 24-timers blodtrykk
  • Endotelfunksjon (blodårefunksjon) målt med ultralyd
  • Blodprøver
  • Ekkokardiografi (ultralydundersøkelse av hjertet) i hvile og under belastning
  • Livskvalitet
  • Lungefunksjon (spirometri og diffusjonskapasitet)
  • Muskelenzymer (biopsi av lårmuskel).

Gjennomføring

Tre kliniske studier ble gjennomført.

I den første studien ble 88 pasienter med høyt blodtrykk randomisert til tre grupper:

  • 1. AIT
  • 2. MIT
  • 3. Kontrollgruppe.

Treningen ble utført tre ganger per uke i 12 uker.

I den andre studien trente 16 eldre friske personer (>70år) AIT tre ganger per uke i 12 uker. Resultatene ble sammenlignet med yngre utrente og eldre topptrente personer.

I den tredje studien ønsket vi å undersøke hvilken treningsfrekvens som var best for å øke kondisjonen, lungefunksjonen og hjertefunksjonen. Friske unge personer ble enten satt til å trene AIT 3 ganger per uke i 8 uker (moderat frekvensgruppen, MF) eller 8 ganger per uke i 3 uker (høyfrekvensgruppen, HF). Begge treningsperioder ble etterfulgt av en detreningsperiode uten trening i 8 uker.

Resultater

I studie 1 reduserte begge treningsformer 24 timers blodtrykk og forbedret den systoliske (hjertets evne til å pumpe blod) hjertefunksjonen, men at AIT var mer effektiv til å senke systolisk blodtrykk (overtrykket), øke kondisjonen, forbedre kolesterolet og forbedre den diastoliske (hjertets evne til å fylle seg mellom hjerteslagene) hjertefunksjonen.

I studie 2 ble den diastoliske hjertefunksjonen til de eldre forbedret til samme nivå som de eldre toppatletene, men den var fortsatt svært redusert sammenlignet med yngre personer. Hjertet til de eldre utrente ble kraftigere og større etter treningen, men var fortsatt mindre enn hos de eldre toppatletene.

I studie 3 økte MF-gruppen kondisjonen, lungefunksjonen og hjertefunksjonen progressivt under treningen og denne gikk gradvis tilbake under detreningen. HF-gruppen fikk i utgangspunktet en tendens til nedgang i kondisjonen og en signifikant nedgang i lungefunksjon og hjertefunksjon. Dette normaliserte seg etter detreningsperioden.

Vitenskapelig betydning

Tilført ny informasjon angående hvilken treningsform som er mest effektiv for å redusere blodtrykk og kardiovaskulære risikofaktorer blant pasienter med høyt blodtrykk, samt gi ny innsikt for å forbedre aldersrelaterte prosesser i hjertet.