Hopp direkte til innhold

Ny behandling av atrieflimmer (2004)

Utvikling av ny behandlingsmetode av atrieflimmer: Elektrisk isolasjon av lungevenene med kateterablasjon.

Prosjektleder: Eivind Solheim, Haukeland Universitetssykehus

Status: Avsluttet

Varighet: 2005 - 2008

Hovedveileder: Jian Chen, Universitetet i Bergen.

Eivind Solheim disputerte 30.9.2011 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: ”Radiofrequency ablation of atrial fibrillation. Clinical results and studies of mechanisms”. (Behandling av hjerteflimmer med radiofrekvensenergi)

Bakgrunn

Hjerteflimmer er vår vanligste hjerterytmeforstyrrelse og forekommer hos cirka 1-2 prosent av befolkningen. Selv om hjerteflimmer er hyppigst blant eldre, er det heller ikke uvanlig blant yngre personer. Hjerteflimmer øker dødeligheten, og gir en betydelig redusert livskvalitet, spesielt ved såkalt paroksystisk flimmer, hvor symptomene kommer og går.

De siste årene har en ny kurativ behandlingsmetode blitt tilgjengelig, hvor man endrer ledningsforholdene i hjertets forkamre ved hjelp av radiofrekvensenergi (ablasjon).

Målsetning

I denne studien ønsket vi å kartlegge og systematisere forkamrenes elektriske signaler under hjerteflimmer, samt studere signalene under behandlingen. Nytt tilgjengelig teknisk utstyr ble testet ut, og effekten sammenliknet med mer etablert utstyr. Vi ønsket å studere endringer i hjertets forkamre etter behandling samt langtidsresultater av disse operasjonene.

Metoder

Vi inkluderte symptomatiske pasienter som var henvist til behandling for hjerteflimmer og som ikke hadde respondert på tradisjonell medikamentell behandling.

Under behandlingen går man opp med flere ulike ledninger (katetre) til hjertets forkamre, via lyskevenene. Hjertets elektriske ledningsegenskaper blir registrert og deretter endret ved hjelp av radiofrekvensenergi. Pasientene ble fulgt opp poliklinisk over lang tid etter behandlingen.

Resultater

Komplekse elektriske signaler ved hjerteflimmer fordeler seg etter spesielle mønstre, og det er forskjeller mellom pasienter med kortvarige og langvarige flimmeranfall. Tradisjonelle håndholdte katetre kan ha en høyere effekt under behandling, mens nye fjernstyrte katetre kan gi en mer forutsigbar vevsforandring.

Etter behandling går størrelsen på venstre forkammer ned hos pasienter som ikke har tilbakefall av rytmeforstyrrelsen, mens den er uendret hos pasienter som ikke blir friske. En blodprøve (pro-BNP), ble redusert bare hos pasienter som ble kurerte, og kan derfor være nyttig i pasientoppfølgingen.

Tilbakefall kan komme sent etter behandlingen. Fra 57 til 74 prosent av pasientene ble helt kurert for hjerteflimmer i de ulike studiene, flere andre opplevde klar symptombedring.

Vitenskapelig og klinisk betydning

Vi har belyst nye aspekter ved behandling av pasienter med hjerteflimmer. Videre studier vil teste ut metoder og utstyr videre, for å kunne tilby denne store pasientgruppen et stadig bedre behandlingsalternativ.