Hopp direkte til innhold

Snus som introduksjon til røyk (2005)

Virker snus preventivt eller katalyserende for oppstart av røyking blant unge? En kausal analyse.

Prosjektleder: Elisabeth Larsen, SIRUS

Status: Avsluttet

Varighet: 2006 - 2010

Hovedveileder: Karl Erik Lund, dr.polit, forskningsleder ved Statens institutt for rusmiddelforskning - SIRUS.

Disputas

Elisabeth Larsen disputerte for Phd-graden ved Universitetet i Oslo 24. mai, 2013 med avhandlingen: "Snus among young people i Norway. Some psychosocial aspects".

Sammendrag

Mens røyking blant unge har blitt mindre populært de siste årene, har bruk av snus økt dramatisk. Dette skaper nye problemstillinger innenfor tobakksforskningen.

Dette prosjektet fokuserer på tre ulike områder:

For det første ble det stilt spørsmål ved om snus kan fungere som en inngangsport for senere opptak av røyking. Forskning peker i retning av at snus er mindre farlig enn røyking, men dersom mange unge som begynner å bruke snus etter hvert begynner å røyke på bakgrunn av de erfaringer de gjør seg med snus, kan dette slå negativt ut for folkehelsen. Hvis bruk av snus fører til mer positive oppfatninger eller forventninger til røyking, kan dette motivert til oppstart av røyking.

En longitudinell studie blant unge gutter som ble fulgte i ett år, viste at de som begynte å bruke snus i løpet av dette året, viste endringer i retning av høyere forventninger om at røyking kan redusere negative følelser som stress. Imidlertid var alle andre forventninger stabile, som for eksempel røyking som vektkontroll eller oppfatninger av røykere som "kule". Røykere ble ikke noe «kulere» blant de som brukte snus i løpet av perioden de ble undersøkt.

I hovedsak støtter ikke funnene opp under bruk av snus som en mulig inngangsport til røyking.

For det andre ble en tverrsnittsundersøkelse blant unge voksne anvendt for å belyse om teoretiske konstruksjoner i form av forventninger, som er mye anvendt i studie av røyking, kunne anvendes for å studere hva som motiverer og predikerer bruk av snus.

Studien viste at blant unge voksne snusbrukere, var oppfatninger om helsefaren ved snusing avgjørende for motivasjonen til å fortsette å snuse. Jo sterkere forventninger snusebrukerne hadde om at bruk av snus kunne medføre helseproblemer som kreft, desto mindre motivert ble de til å fortsette å bruke snus.

Det er lite kunnskap om hva som påvirker folk til å bruke snus, og resultatene tyder på at oppfatninger om helserisiko ved bruk av snus påvirker unge voksnes snusvaner. Det er imidlertid utfordrende å lage kampanjer relatert til helsefarene ved snus, ettersom studier har vist at for eksempel kreftrisikoen knyttet til snus er minimal.

For det tredje ble det undersøkt hva som karakteriserer unge snusbrukere sammenlignet med de som var røykere eller dobbeltbrukere av både snus og sigaretter.

Unge gutter som bruker snus kan beskrives som noe annerledes enn røykere og ikke-røykere. Sammenlignet med ikke-røykere kunne snusbrukere i større grad settes i sammenheng med annen risikoatferd, som å drikke eller å skulke.

På den annen side kunne snusbrukere i større grad kunne settes i sammenheng med sosialt ønskelige kjennetegn, som å ha et mål om høyere utdanning, sammenlignet med ungdommer som røykte.

Funnene kan tyde på at man må se på unge snusbrukere som en egen målgruppe med noen bestemte kjennetegn, sammenlignet med røykere og ikke-røykere. Det kan være viktig å ha i bakhodet, når man ønsker å nå frem til ungdom, i håp om å endre snusatferd.