Effekter av folat og homocystein på cellulært oksidativt stress og endotelcelledysfunksjon relatert til aterosklerose.
Prosjektleder: Kirsten B. Holven, Lipidklinikken MSD/Kardiovaskulært Forskningssenter
Status: Avsluttet
Varighet: 1999 - 2001
Veiledere: Marit S. Nenseter/Leiv Ose, Lipidklinikken MSD/Kardiovaskulært Forskningssenter.
Forhøyet plasmakonsentrasjon av homocystein er en uavhengig risikofaktor for hjerte/karsykdom. I de siste årene er det i en rekke studier funnet at det er en sammenheng mellom konsentrasjonen av folat og risikoen for å få hjerteinfarkt eller hjerneslag. Supplementering av kosten med folsyre har vist seg å redusere høye plasma homocysteinkonsentrasjoner, og kan derved tenkes å redusere risikoen for hjerte/karsykdommer.
En konsekvens av homocystein kan være fremming av endotel-skade, som igjen fører til redusert frigjøring av nitrogen monooxid (NO). I vår intervenssjonsstudie, hvor pasienter med hyperhomocysteinemi (plasma konsentrasjon >15 µmol/L) inntok folsyre i 1 år, fant vi at pasienter med hyperhomocysteinemi har lave konsentrasjoner denne markøren sammenlignet med friske kontrollpersoner har, og at de samtidig har en svekket funksjon av endotelceller. Videre fant vi at folsyrebehandling i 6 uker signifikant forbedret disse parametrene. Vi fant videre at hyperhomocysteinemipasientene har høyere nivåer av et stoff som hemmer funksjonen til nitrogen monooxid (publikasjon 1 og 4).
Vi fant at perifere blodceller fra pasienter med hyperhomocysteinemi hadde signifikant høyere nivå av en reseptor for oksidert low density lipoprotein (oxLDL) enn friske matchede kontroller, samtidig som de frigjorde mer betennelse-fremmende stoffer og stoffer som øker ustabiliteten til aterosklerotiske plakk etter stimulering med oxLDL, og at disse funnene ble normalisert etter folsyrebehandling (publikasjon 3, 5 og 7).
Homocystein er en uavhengig risikofaktor for hjerte/karsykdom, men det vites ikke om det er en kausal sammenheng mellom homocystein og hjerte/karsykdom. Prosjektet har gitt viktig informasjon om mulige mekanismer for homocysteins aterogene effekt, med spesiell fokus på inflammasjon og trombose, og på effekt av folsyrebehandling på markører for inflammasjon og trombose.