Hjertemuskelskade ved KOLS- eksaserbasjon (2007)

Undersøke en rekke forhold ved kols-eksaserbasjon: Forekomst og prognose ved hjerteskade, betydningen av hjertesvikt, determinanter for hjerteskade og betydning av kikhoste.

Hovedveileder: Professor Vidar Søyseth, Klinikk for indremedisin og laboratoriefag, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Arne Didrik Høiseth ved Institutt for klinisk medisin disputerte 11. nov. 2013 for ph.d.-graden ved Universitetet i Oslo med avhandlingen: Myocardial injury and stress during acute exacerbation of chronic obstructive pulmonary disease – a prospective cohort study.

Sammendrag

I en blodprøve tatt ved sykehusinnleggelse for forverring av kols (kronisk obstruktiv lungesykdom) hadde nesten tre av fire pasienter forhøyet nivå av hjerteproteinet Troponin T (TnT). Det er ett av funnene i doktorgradsarbeidet. Sammen med medarbeidere på Akershus universitetssykehus (Ahus) har Arne Didrik Høiseth undersøkte 99 pasienter med kols-forverring.

TnT er et protein som til daglig brukes for å påvise akutt hjerteinfarkt. Selv pasienter med relativt beskjeden økning i TnT-nivået hadde betydelig høyere dødelighet etter utskrivelse enn de med normal verdi.

Mange av pasientene hadde også forhøyet nivå av et annet hjerteprotein, NT-proBNP, vanligvis brukt i hjertesvikt-diagnostikken, og tegn til hjertesvikt på lungerøntgen. Også NT-proBNP-nivå og røntgenfunn var sterkt forbundet med dødelighet etter utskrivelse.

Det er vist i tallrike internasjonale studier at kols-pasienter har mer hjerte-kar-sykdom enn den øvrige befolkningen. Det er også flere studier som viser at samtidig hjertesykdom ofte er oversett. Lett tilgjengelige prøver som brukt av Høiseth og medarbeidere, identifiserer risikopasienter. Dette kan hjelpe legene med å identifisere pasienter som bør undersøkes nærmere for hjertesykdom.

Dersom hjertesykdom påvises hos kols-pasienter, bør det behandles.

Fremtidige studier kan belyse hvorvidt en slik tilnærming vil gevinst i form av økt overlevelse.

Les også: Artikkel om studien i Tidsskrift for Den norske legeforening