Luftveissymptomer og sykdommer og senere dødelighet av ondartete og ikke-ondartete sykdommer
Prosjektleder: Anne Frostad, Kreftregisteret
Status: Avsluttet
Varighet: 2003 - 2006
Veileder: Amund Gulsvik, Universitetet i Bergen.
Anne Frostad disputerer fredag 5. september 2008 for PhD-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: ”Respiratory symptoms as risk factor for mortality from all causes and from respiratory and cardiovascular disease and for incidence of lung cancer, a 30-year follow-up of a community study in Oslo.” ISBN 978-82-308-0620-3. Avhandlingen er elektronisk tilgjengelig i BORA.
Luftveissymptomer kan være tegn på sykdom i lunger og luftveier, eller sykdommer i hjerte, brystkassen og organer utenfor brystkassen. I tillegg kan en ha luftveissymptomer uten at det kan påvises noen sykdom.
Det er tidligere vist at luftveisobstruksjon er assosiert med inflammasjon og økt nivå av systemiske inflammatoriske markører som CRP og fibrinogen i blod. En slik kronisk inflammasjon i lungene kan i sin tur affisere blodkar i hele kroppen og lede til sykdom.
Vi ønsket å undersøke om vanlige luftveissymptomer markerer en økt risiko for død, både totaldødelighet, død av sykdommer i luftveiene og i hjerte-kar-systemet, og om personer med luftveissymptomer har økt risiko for utvikling av lungekreft sammenlignet med symptomfrie.
I 1972 fikk 19998 menn og kvinner i Oslo (alder:15 - 70 år) tilsendt et spørreskjema i posten. De fikk spørsmål om luftveissymptomer, yrkeseksponering og røykevaner (89 % svarte). De 11 spørsmålene om luftveissymptomer ble gruppert i 4 symptomgrupper, hostesymptomer, astmaliknende symptomer, moderat og alvorlig tungpusthet, samt en symptomscore med 0, 1-3, 4-6 og 7 eller flere symptomer.
Alle personene ble fulgt opp inntil 30 år.
Halvparten av de som svarte oppgav i 1972 at de hadde symptomer fra luftveiene.
Etter 30 år viste det seg at alle luftveissymptomene, angitt både i symptomgrupper og i symptomscore, var assosiert med økt dødsrisiko i forhold til de som ikke rapporterte luftveissymptomer. Størst risiko var det for de som oppgav alvorlig tungpusthet, men også personer som rapporterte hostesymptomer hadde økt dødelighet.
Mortalitetsraten sank noe under 30-års-perioden men viste fortsatt en økt risiko det siste tiåret av oppfølgingstiden.
Dødeligheten av obstruktiv lungesykdom (OLS) var 4-12 ganger høyere blant de som anga luftveissymptomer enn de som var symptomfrie. Sammenhengen mellom luftveissymptomer og risiko for å dø av lungebetennelse var svakere.
Risikoen for å dø av OLS sank gradvis under oppfølgingstiden, men var fortsatt betydelig økt det siste tiåret av oppfølgingstiden.
Alle symptomene var assosiert til en økt dødelighet av ischemisk hjertesykdom i forhold til de som ikke har angitt luftveissymptomer. Denne assosiasjonen var svakere med hensyn til å dø av hjerneslag .
Med unntak av kvinner som oppga alvorlig tungpusthet, viste alle symptomsgruppene en noe økt risiko for utviklingen av lungekreft over denne 30-års-periode. Denne risikoen var høyest det første tiåret av oppfølgingstiden. I tillegg var det økt hyppighet av lungekreft blant de som rapporterte å ha astma, kronisk bronkitt eller emfysem, sammenlignet med de symptomfrie.
Luftveissymptomer ved ett tidspunkt er signifikante prediktorer for totaldød, død av obstruktiv lungesykdom, død av ischemisk hjertesykdom og utviklingen av lungekreft de neste 30 årene.