Hopp direkte til innhold

Cortidlig? Coreffektivt? (2005)

I prosjektet, som foregikk ved St. Olavs Hospital, skulle de systematisk evaluere effektiviteten av systematisk opptrening de fire første ukene etter hjerteinfarkt og ustabil koronarsykdom.

Prosjektleder: Inger Lise Aamot, St Olavs Hospital

Status: Pågående

Prosjektperiode: 2006 - 2007.

En ville se om det er hensiktsmessig for pasienten å sette inn med så tidlig opptrening. Tanken var at dette samtidig skulle danne et forprosjekt til et sener dr.gradsptosjekt med samme tema. Det var basert på en randomisert studie.

Bakgrunn

Tidlig trening til hjerteinfarktpasienter har vært et tilbud til pasientene ved St.Olavs Hospital i Trondheim siden 2003. Treningen starter ca 2 uker etter infarkt, er lav til moderat i intensitet og tilbys 2 ganger i uka i 4 uker. Deretter får pasientene tilbud om ordinær hjerterehabilitering med høyere treningsintensitet i 12 uker. Hensikten med dette prosjektet var å evaluere kort- og langtidseffekter av tidlig trening sammenlignet med senere oppstart av hjerterehabilitering, både med tanke på fysisk arbeidskapasitet og livskvalitet.

Gjennomføring

Prosjektet ble gjennomført som en kontrollert, randomisert studie. Deltakerne ble rekruttert fra Hjertemedisinsk avdeling, St.Olavs Hospital, og randomisert til enten treningsoppstart ca 14 dager etter infarkt (n=20), eller til en kontrollgruppe med treningsoppstart ca 6 uker etter infarkt (n=19).

Inklusjonskriterier var begge kjønn, alder over 18, med diagnostisert hjerteinfarkt. Eksklusjonskriterier var ustabil angina, rytmeforstyrrelser, fysisk/psykisk ikke i stand til å delta i treningsgruppe, rusmisbruk. Primært effektmål var endring i fysisk arbeidskapasitet/ oksygenopptak (VO2max), sekundært effektmål var endring i livskvalitet.

En tredemølletest ble gjennomført før randomisering, både for å klarere deltakerne for trening samt måle VO2max. Helserelatert livskvalitet ble målt med SF-36 og MacNew spørreskjema om helserelatert livskvalitet ved hjertesykdom. Målingene ble gjentatt etter 4 uker og etter 16 uker. Begge gruppene ble oppfordret til å være aktive ved å gå tur.

Resultat

Det var ingen forskjell mellom gruppene verken ved baseline (p= 0.68), etter 4 uker (p=0.94) eller etter 16 uker (p=0.96) vedrørende VO2max. VO2max var uendret fra baseline til 1. posttest i begge gruppene, og etter ordinær hjerterehabilitering hadde begge grupper 10% fremgang i VO2max. Treningsgruppa hadde en økning fra 30,7 (6,2) til 33,1 (7,1) og kontrollgruppa fra 30,8 (6,4) til 33,0 (8,6). Det var heller ikke forskjeller i helserelatert livskvalitet mellom gruppene ved noen av målingene.

Konklusjon

Lavintensitetstrening tidlig etter hjerteinfarkt bidrar til å beholde fysisk arbeidskapasitet, enten ved å delta i treningsgruppe eller ved å gå daglige turer. Tredemølletesting tidlig etter infarktet synes å ha en gunstig effekt på fysisk egenaktivitet.

 

Last ned sluttrapport

Publisert 04.02.2014