Symptomer

Lyskebrokk hos barn skyldes en medfødt svakhet i bukveggen, mens lyskebrokk hos voksne ofte kommer som følge av økt trykk i buken over lengre tid som bl.a. grunnet tunge løft og langvarig hoste.

Forstoppelse, prostatabesvær, overvekt og graviditet gir også en økt risiko for å utvikle brokk.

En ser en tendens til familiær opphoping av lyskebrokk.

Noen ganger kan det oppleves som smerte eller ubehag i lysken en tid før selve brokket tydelig fremtrer. Det er ikke alltid man har plager av et lite brokk, men over tid kan brokket bli større og gi økende plager spesielt ved fysisk aktivitet og i arbeidssituasjoner der det for eksempel kreves tunge løft eller aktiv bruk av bukpressen. Det er oftest da plagene er av en slik karakter at kirurgisk behandling er aktuelt.

En sjelden gang kan brokket bli inneklemt, dvs. at det ikke går tilbake når man legger seg ned og prøver å klemme det tilbake. Oftest inneholder et slikt brokk fett fra bukhulen og det er da ikke nødvendigvis farlig. Men dersom man får mye smerter i magen, stopp i tarmfunksjonen eller påfallende farge på huden, kan det være inneklemt tarm i brokket. Da kreves det som regel akuttinnleggelse på sykehus og evt. akutt operasjon av brokket. Det store flertall av brokk behandles imidlertid ved planlagt kirurgi og i dag oftest som dagkirurgi.

Kort beskrivelse

Formålet med brokkbehandlingen er  å hindre eller forebygge innklemming av brokksekken.

Brokk hos barn og unge skal alltid opereres, med unntak av navlebrokk. Dette forsvinner som regel av seg selv.

Hos eldre personer kan dette vurderes da i lys av hvor stort og ubehagelig det er. Som regel anbefaler en at symptomgivende brokk skal opereres.

Nye operasjonsmetoder som har kommet de senere år ser ut til å gi gode resultater.

Behandlingsdetaljer

Små brokk som har vart i kort tid, krever vanligvis ikke annen behandling enn at brokksekken fjernes og sys igjen. Ved større brokk må en i tillegg gjøre en forsterkning av  bukveggen for å unngå tilbakefall og eventuell utvikling av et inneklemt brokk.

Forsterkningen av bukveggen gjøres f.eks. ved å operere inn et kunstig nett eller en plugg som tetter igjen og forsterker svakheten i bukveggen. Operasjonen tar vanligvis 1 time, og utføres i full narkose. Unntaksvis opererer vi brokk i lokal bedøvelse.

Om forløpet

Etter

Etter to dager kan du fjerne bandasjen og du kan dusje. Unngå å skrubbe operasjonssåret. Du kan evt. dekke såret med tørr bandasje. Behold mikrotapen (steristrip) i 2 uker. Det kan også komme litt fargeforandringer og hevelse i huden rundt operasjonssåret og ned mot pungen hos menn.   Dette skyldes blod i underhudsvevet etter operasjonen.

Får du tegn på infeksjon i såret eller vedvarende sterke smerter, ømhet i såret eller testikkelen, må du ta kontakt med oss på dagtid.

Du må regne med en del smerter og gjerne litt stramming på operasjonsstedet de første dagene. Bruk smertestillende som avtalt med legen.

De to første ukene etter operasjonen må du ta det litt med ro og unngå brå bevegelser, hoste, tunge løft og annen kraftig bruk av bukpressen.

Det er viktig at du drikker rikelig og bruker fiberrik kost for å holde avføringen myk. Ved behov kan du kjøpe Lactulose mot treg mage. Unngå å løfte mer enn 2,5-5 kilo de første 2 ukene.

Ved utskrivning får du sykemelding og resept på smertestillende tabletter.