Noen ganger blir fordøyelsessaften for tykk, og det utkrystalliseres gallestein. Gallestein kan være så små som sandkorn eller så stor som en golfball. Man kan ha èn stor, eller hundrevis av små gallestein i galleblæren.

Mange mennesker har gallestein som de ikke merker noe til og ikke vet om. Hos de fleste skaper disse ingen problemer. Noen ganger blokkerer steinene utførselsrøret som fører fordøyelsessafter fra galleblæren til tarmen. Da kan du kjenne smerter i mageregionen.

Sannsynligheten for å få gallestein øker etter fylte 40 år. Kvinner for oftere gallestein enn menn. Andre faktorer som øker sjansene for å få gallestein er fedme, graviditet, raskt vekttap, eller når en spiser mye fet mat.

Diagnosen stilles best ved ultralyd av galleveier, en enkel og sikker metode. Blodprøver kan understøtte eller redusere mistanke om gallegangsstein og magnetrøntgen av galleveiene (MRCP) kan sikre eller avkrefte gallegangsstein.

Andre galleveislidelser:

• Kreft i galleblære er veldig sjeldent.
• Kreft i bukspyttkjertel og i galleganger er noe vanligere, men meget sjelden under 50 års alder.
• Betennelse i galleveier og bukspyttkjertel uten gallestein forekommer, men gallestein er den desidert vanligste årsaken til betennelse.