LHL-sykehuset Gardermoen

Hopp direkte til innhold
Foto: Christopher Olssøn
Hjerte og kar

Bypass-operasjon

Ved en bypass-operasjon legger vi nye årer forbi de trange partiene slik at blodet kan strømme uhindret frem til hjertet.

Ansvarlig lege:
Stein Erik Rynning
  • Varighet: Selve operasjonen varer normalt en times tid, men du ligger på operasjonsbordet i to til fire timer for innledning og avslutning av operasjon og for å sikre at blødningene er stanset helt.
  • Sykemelding: De fleste er innlagt en ukes tid i forbindelse med en bypass-operasjon, men hvis det oppstår komplikasjoner kan det ta noe lenger tid. Etter oppholdet overflyttes du til lokalsykehuset ditt.

Symptomer

Kranspulsårene i hjertet (koronararterier) forsyner selve hjertemuskelen med blod. Hvis disse blir trange eller tette fører det til at hjertemuskelen får for lite blod, og dermed for lite oksygen. Det er dette som gir anginasmerter (hjertekrampe). Disse smertene kommer vanligvis ved anstrengelser, men kan også oppstå når du ikke anstrenger deg.

Siden tette blodårer kan føre til hjerteinfarkt er det viktig å sørge for åpne passasjer. Dette gjør vi ved hjelp av utblokking av det trange området eller en bypass-operasjon.

Kort beskrivelse

Ved en bypass-operasjon syr legen inn nye blodårer forbi innsnevringen eller det tette partiet på den syke kranspulsåren. De nye årene fungerer som broforbindelse forbi de trange partiene i kranspulsåren. Dermed kan blodet gå uhindret fra hovedpulsåren, gjennom den nye omkjøringen og frem til muskelvevet i hjertet.

Blodårene som legges forbi kranspulsåren henter vi vanligvis fra returårene (venene) på bena. Ofte benytter vi også pulsåren som sitter på innsiden av brystet og som kan "svinges" inn på hjertet slik at blodet går i hjertemuskelen i stedet for til brystmuskelen. Kirurgen kan også benytte en pulsåre som de henter fra armen din.

Om forløpet

Forberedelser

Hvis behandlingen er planlagt på forhånd kommer du inn på klinikken dagen før operasjonen. Her får du grundig informasjon av både kirurg, anestesilege, sykepleier og fysioterapeut slik at du føler deg trygg og er godt forberedt. Du kan gjerne ha med deg en pårørende hvis du ønsker det.

Kirurgen vurderer hvor mange årer du trenger ut fra resultatet av en tidligere røntgenundersøkelse av kranspulsårene til hjertet ditt (koronar angiografi). Det endelige antallet nye «omkjøringer» bestemmes først under selve operasjonen.

I brosjyren vår kan du lese mer om hvordan du forbereder deg til operasjonen og hva som skjer under oppholdet hos oss (PDF).

Selve dagen

Når du har kommet inn på operasjonsstuen får du full narkose før utstyret vi trenger, som kateter og kanyler, blir koblet til eller lagt inn i kroppen din.

Under deler av operasjonen er du koblet til en hjerte-lungemaskin som sørger for å tilføre blodet ditt oksygen og pumpe det rundt i kroppen din mens hjertet ditt er stanset slik at kirurgen kan jobbe i ro og fred.

Etter

Vanligvis kommer du til sengeposten dagen etter operasjonen. Målet er at du da skal sitte oppe i forbindelse med fysioterapi og måltider. Du er hele tiden tilkoblet hjerteovervåkning som også vises på vaktrommet og vi gjør regelmessige kontroller av blodtrykk og puls.

Du vil få en samtale med kirurgen som viser deg hva som er gjort i akkurat ditt tilfelle.

Når du har kommet hjem har det lokale sykehuset ditt ansvaret for videre oppfølging. Du kan også ta kontakt med fastlegen. Vi sender dokumentasjon til begge parter slik at de er orientert om behandlingen.

Etter en bypass-operasjon er det vanlig å oppleve smerter og overfølsomhet i brystet i noen uker eller måneder. Årsaken er blant annet at nervetrådene er skåret over under operasjonen. Disse vokser ut igjen, men det tar sin tid.

Muskelsmerter oppstår fordi vi har en tendens til å spenne oss for å beskytte det ømme området. Siden det har vært et stort press på ribbena ved ryggsøylen under selve operasjonen kan du også få smerter i ryggen.

Smertene kan også skyldes at ståltrådene som holder brystbenet sammen gir plager. Hvis smertene ikke har gått over i løpet av seks måneder bør du kontakte legen din. Trådene kan eventuelt fjernes.

Oppfølging

Etter en bypass-operasjon er det viktig å komme raskt i gang med opptreningen. Derfor starter treningen allerede mens du er innlagt hos oss. Sammen med gode fagfolk finner vi frem til den treningen som er best for deg.

Når du blir skrevet ut skal du ha en plan for hvordan gjenopptreningen skal foregå. Vanligvis vil det være kombinasjon av rådgivning og fysisk trening som varer i to til tre måneder.

Etter hvert skal fastlegen din og kommunen følge opp tiltakene så du unngår ny sykdom.

Her kan du lese mer om rehabiliteringsopphold og hvordan du søker.

Her ser du en oversikt over LHLs hjerterehabiliteringstilbud.

Risiko

Risikoen ved en bypass-operasjon avhenger av hvilken tilstand hjertet ditt er i før operasjonen, og om du har hatt andre sykdommer som for eksempel

  • diabetes
  • høyt blodtrykk
  • lungesykdom
  • nyresykdom
  • nedsatt hjertepumpefunksjon

Diabetes og høyt blodtrykk gir økt risiko for hjerte- og karsykdom, og dette endres ikke selv om du er operert. Lungesykdom, nyresykdom og hjertesvikt er tilstander som vil kunne påvirke risikoen ved, og resultatet av en bypass-operasjon.

Av og til oppstår det komplikasjoner i forbindelse med operasjonen. Det kan være

  • infeksjoner
  • blødninger
  • rytmeforstyrrelser i hjertet
  • blodpropp i hjertet eller hjernen
  • væske i hjerteposen eller i lungene
  • væske i lungene

Skulle det oppstå komplikasjoner behandler vi dette fortløpende, slik at det skal få minst mulig innvirkning på det endelige resultatet av operasjonen.

Infeksjon

Du må oppsøke lege raskt hvis

  • såret blir svært rødt eller varmt
  • såret væsker
  • du får feber

Da kan det ha kommet infeksjon i såret og dette må behandles.

Arr

Når operasjonssåret leges vil det bli naturlig rødt. Arrene blir mindre synlige hvis du ikke utsetter det for direkte sollys de første seks til tolv måneder. Husk å bruke solkrem med høy faktor på sommeren!

Psykiske reaksjoner

En hjerteoperasjon er en påkjenning, både fysisk og psykisk. Humøret kan svinge og gleder og sorger føles sterkere enn vanlig. Frisk luft, dagslys og aktivitet hjelper på humøret og optimisme er viktig for å få god fremgang.

Våre spesialister

Stein Erik Rynning

Stein Erik Rynning

Dr. med. Spesialist i generell kirurgi og thoraxkirurgi

Utdannet ved universitetet i Bergen og Trondheim.

Arbeidet ved Haukeland universitetssykehus og St. Olavs hospital som overlege i thoraxkirurgi. Ansatt i LHL siden 2003.

Bred erfaring innen voksen- og barnehjertekirurgi.

Tord Olav Fanneløp

Tord Olav Fanneløp

Thoraxkirurg

Overlege PhD Tord Fanneløp er thoraxkirurg og har vært ansatt i LHL siden 2012.

Hans Rydningen

Hans Rydningen

Thoraxkirurg og karkirurg

Hans Rydningen er thoraxkirurg og karkirurg. Han har vært ansatt i LHL siden 2015.