LHL-sykehuset Gardermoen

Hopp direkte til innhold
Foto: Christopher Olssøn
Hjerte og kar

Hjerteklaffeoperasjon

Når hjerteklaffene lekker eller blir trange kan hjertet etter hvert jobbe så tungt at det fører til hjertesvikt og rytmeforstyrrelser. Da kan det være nødvendig å få operert inn en kunstig hjerteklaff.

Hjertet har fire klaffer som åpner og lukker seg i takt med hjerteslagene og sørger for at blodet ikke strømmer tilbake feil vei.

Feil i hjerteklaffene oppstår vanligvis i de to klaffene på venstre siden av hjertet:

  • i åpningen mellom hjertet og hovedpulsåren (aorta), der blodet pumpes fra venstre hjertekammer og ut i kroppen
  • i åpningen mellom venstre forkammer og venstre hjertekammer 

Symptomer

Forsnevring av hjerteklaffen (stenose) er den vanligste formen for klaffefeil. Trangheten fører til at hjertet må jobbe hardere ved hvert hjerteslag for å få normale mengder blod ut i kroppen. I Norge blir snaut 1 000 personer operert for stenose hvert år. 

Lekkasje i hjerteklaffen (insuffisiens) fører til at hjertet jobber mindre effektivt og at du blir raskere sliten ved fysiske anstrengelser. Rundt 100 personer opereres for insuffisiens i Norge hvert år.

Kort beskrivelse

Hvis legen anbefaler operasjon får du en ny mekanisk eller kunstig, biologisk hjerteklaff.

I de fleste tilfeller kan vi utføre dette ved hjelp av mini-invasiv teknikk hvor brystbeinet ikke deles slik at arret etter operasjonen blir kun 6 -7 cm langt.

Her kan du lese mer om klaffefeil i hjertet

Bypass- og klaffeoperasjon

Filmen forklarer hva som skjer under en bypass- eller en klaffeoperasjon

Se filmen Se filmen

Om forløpet

Forberedelser

Du kommer til oss dagen før selve operasjonen. Først får du samtale med lege, kirurg og sykepleier, og pårørende er velkommen til å være med. På kvelden blir du klargjort for operasjon og etter klokken 24 må du faste.

En time før operasjonen får du en beroligende sprøyte før du blir trillet i sengen inn til operasjonsstuen. 

Les mer om hvordan du forbereder deg til operasjonen og hva som skjer under oppholdet hos oss i brosjyren vår (pdf)

Selve dagen

Når du har kommet inn på operasjonsstuen får du full narkose før utstyret vi trenger, som kateter og kanyler, blir koblet til eller lagt inn i kroppen din. 

For å komme til hjertet ditt åpner vi brystkassen. Under deler av operasjonen er du koblet til en hjerte– lungemaskin som sørger for å tilføre blodet ditt oksygen og pumpe det rundt i kroppen mens hjertet er stanset slik at kirurgen kan jobbe på hjertet i ro og fred. 

Når den nye klaffen er på plass og hjertet ditt har startet å slå på egenhånd igjen, settes brystbenet sammen med ståltråd og såret lukkes.

Selve operasjonen varer normalt en times tid, men du ligger på operasjonsbordet i to til fire timer for innledning og avslutning av operasjon og for å sikre at blødningene er stanset helt.

Etter

Når operasjonen er ferdig blir du trillet til intensivavdelingen mens du fortsatt er i narkose og tilkoblet en pustemaskin (respirator) som hjelper deg å puste.

Her vil du gradvis våkne og kobles fra respiratoren mens du hele tiden blir nøye overvåket av en av sykepleierne. Fortsatt er du tilkoblet mye overvåkingsutstyr. Du sover stort sett hele tiden, og får jevnlig smertestillende.

Pårørende kan komme på korte besøk, men du vil være nokså sliten og omtåket.

Du blir værende på intensivavdelingen til neste dag.

Dagen etter operasjonen flyttes du til sengeposten. Målet er at du da skal sitte oppe i forbindelse med fysioterapi og måltider. Du er hele tiden tilkoblet hjerteovervåkning. Hjerterytmen din vises på vaktrommet, og vi gjør regelmessige kontroller av blodtrykk og puls.

Du vil få en samtale med kirurgen som viser deg hva som er gjort i akkurat ditt tilfelle. 

De fleste har noe smerter i såret og føler seg stive og støle, og du vi få smertestillende for å dempe smertene slik at du kan puste godt og dypt og bevege deg mest mulig.

Etter operasjoner med mekanisk klaff kan du høre "klikkelyder" fra klaffen, men disse lydene avtar etter hvert. Etter operasjoner med mekanisk klaff må du bruke Marevan® resten av livet. Hvis du har fått en biologisk klaff slipper du vanligvis å ta Marevan.

Smerter og overfølsomhet

Etter operasjonen er det vanlig å oppleve smerter og overfølsomhet i brystet i noen uker eller måneder. Årsaken er blant annet at nervetrådene er skåret over under operasjonen. Disse vokser ut igjen, men det tar sin tid.

Muskelsmerter oppstår fordi vi har en tendens til å spenne oss for å beskytte det ømme området. Siden det har vært et stort press på ribbena ved ryggsøylen under selve operasjonen kan du også få smerter i ryggen.

Smertene kan også skyldes at ståltrådene som holder brystbenet sammen gir plager. Hvis smertene ikke har gått over i løpet av seks måneder bør du kontakte legen din. Ståltrådene kan eventuelt fjernes om nødvendig.

Infeksjon

Du må oppsøke lege raskt hvis

  • såret blir svært rødt eller varmt
  • såret væsker
  • du får feber

Da kan det ha kommet infeksjon i såret og dette må behandles.

Arr

Når operasjonssåret leges vil det bli naturlig rødt. Arrene blir mindre synlige hvis du ikke utsetter det for direkte sollys de første seks til tolv månedene. Husk å bruke solkrem med høy faktor på sommeren!            

Psykiske reaksjoner

En hjerteoperasjon er en påkjenning, både fysisk og psykisk. Humøret kan svinge og gleder og sorger føles sterkere enn vanlig. Frisk luft, dagslys og fysisk aktivitet hjelper på humøret, og optimisme er viktig for å få god fremgang.

Mange føler seg uvanlig trøtte den første tiden etter operasjonen, likevel har de problemer med å sove om natten. Dette er en reaksjon på hva du har vært gjennom og det er naturlig at du har behov for å hvile deg den første tiden. Det er likevel lurt å begrense soving på dagtid.

Oppfølging

Når du har kommet hjem vil det lokale sykehuset ditt ha ansvaret for videre oppfølging. Du kan også ta kontakt med fastlegen din. Vi sender dokumentasjon til begge parter slik at de er orientert om behandlingen din.

Risiko

Etter operasjonen er du litt mer utsatt for å få betennelse i hjertet (endokarditt). Dette kan du unngå hvis du tar antibiotika i risikosituasjoner som ved kirurgisk tannbehandling og kikkertundersøkelser (for eksempel endoskopi).

Risikoen ved selve klaffeoperasjonen er liten, og etter operasjonen vil du ha samme leveutsikter som hjertefriske personer.

Våre spesialister

Stein Erik Rynning

Stein Erik Rynning

Dr. med. Spesialist i generell kirurgi og thoraxkirurgi

Utdannet ved universitetet i Bergen og Trondheim.

Arbeidet ved Haukeland universitetssykehus og St. Olavs hospital som overlege i thoraxkirurgi. Ansatt i LHL siden 2003.

Bred erfaring innen voksen- og barnehjertekirurgi.

Tord Olav Fanneløp

Tord Olav Fanneløp

Thoraxkirurg

Overlege PhD Tord Fanneløp er thoraxkirurg og har vært ansatt i LHL siden 2012.

Hans Rydningen

Hans Rydningen

Thoraxkirurg og karkirurg

Hans Rydningen er thoraxkirurg og karkirurg. Han har vært ansatt i LHL siden 2015.