LHL

Hopp direkte til innhold

Hvordan er livet 10 år etter en slankeoperasjon?

Bivirkninger og vanskelige omgivelser til tross: Den første langtidsstudien på livskvalitet etter fedmekirurgi i Norge, viser at 89 prosent av pasientene er svært fornøyde med behandlingsresultatet.

Slankeoperasjon er den eneste behandlingen som er dokumentert å gi varig vekttap hos pasienter med alvorlig fedme, men fortsatt vet vi for lite om hvordan folk har det i årene etter. Nå kan Anny Aasprangs langtidsstudie, «Livskvalitet etter fedmekirurgi», gi oss de første svarene. Hun har samlet inn pasientdata helt siden Norges første slankeoperasjon fant sted i Førde i 2001.

– Det var kirurgen selv, Villy Våge, som tok initiativet til studien. Han var veldig opptatt av hvordan det kom til å gå med pasientene sine i årene etter operasjon, sier Aasprang.

De 50 første pasientene fylte ut spørreskjemaer før operasjon og ett, to, fem og ti år etter operasjonen ved Førde Sentralsjukehus.

Lurer du på om en slankeoperasjon er noe for deg? Vi tilbyr gratis, uforpliktende rådgivning for å diskutere dine muligheter

Gjennomsnitts-BMI fra 52 til 33

– Hovedfunnet er at pasientene har hatt en stor og vedvarende forbedring av den helserelaterte livskvaliteten etter ti år, sier Aasprang, og fortsetter:

– Denne gruppen hadde i gjennomsnitt en BMI på 52. Etter ti år var gjennomsnittet i underkant av 33; det betyr at de har opprettholdt vekttapet. 89 prosent rapporterte at de var «svært fornøyde» eller «fornøyde» med behandlingsresultatet ti år etter operasjon. Kun 11 prosent er usikre, og ingen sier at de er utilfredse. Det er veldig gode tall, mener Aasprang.

Viktig med god oppfølging før og etter operasjon

Aasprang er allikevel opptatt av at det ikke males et rosenrødt bilde av livet etter en slankeoperasjon. Selv om livskvaliteten blir kraftig forbedret, ligger den fortsatt litt lavere enn gjennomsnittet i befolkningen, selv etter at vi justerte for alder, kjønn og BMI.

– Kan det være på grunn av bivirkninger som overflødig hud, utfordringer rundt nye sosiale roller eller angst for å legge på seg igjen? Vi vet ikke helt årsaken, og det er noe vi må forske mer på, sier hun.

– En hypotese er at mange ikke er bevisste på at fedmekirurgi også innebærer en stor livsstilsendring. Du må endre spisevaner og øke den fysiske aktiviteten for å holde vekten nede. Det er viktig med god oppfølging både før og etter operasjon for å forberede pasientene på dette.

Jeg hadde prøvd alle kurer, og det eneste som ble slankere var lommeboken min

Utsagnet er fra én av de femti pasientene Aasprang har fulgt de siste ti årene. En annen var tidligere rusmisbruker og fortalte at det var enklere å slutte med rus enn å endre matvaner.

– Dessverre er det fortsatt mange som tenker at det å bli slankeoperert er en lettvint løsning for folk som ikke «gidder» å gå ned i vekt på egenhånd. Det kan oppleves tungt, sier hun.

Selv oppmerksomhet som er ment positivt, kan komme feil ut:

– En av pasientene gikk ned fra 186 til 80 kilo, og trivdes i sin "nye" kropp. Det var bare én ting som plaget ham: Han ble plutselig invitert på lønningspils hver måned, noe han aldri hadde blitt tidligere. Det opplevde han som sårende, for han var jo akkurat den samme mannen som før, sier Aasprang, som allikevel understreker at hun har hørt flest suksesshistorier de siste ti årene:

– Du kan for eksempel spørre hvem som helst av dem om hvordan det var å kjøpe nye klær for første gang etter fedmeoperasjonen, avslutter hun.

Ansvarlig lege: Peter Funch-Jensen

Publisert 18.01.2018