Hjerteløftet

Et forebyggings- og samhandlingsprosjekt med mål om å redusere forekomst og dødelighet av hjerte- og karsykdommer.

Hjerteløftet er et prosjekt ved LHL-sykehuset Gardermoen (tidligere Feiringklinikken), støttet av Helse- og omsorgsdepartementet

Prosjektets mål er å bidra med nyttig kunnskap om hvordan hjerte- og karsykdommer kan forebygges.

Prosjektet er inne i avslutningsfasen

Alle deltakere som skulle til 3-årskontroll har nå fått anledning til å gjennomføre denne og svært mange har møtt opp og svart på 3-årsoppfølgingen.

Tusen takk til dere deltakere - tusen takk for innsatsen og samarbeidet så langt!

Hilsen gjengen i Hjerteløftet

Erfaringer fra noen deltakere

Ble medisinfri med Hjerteløftet

Henning Ringlund er sunnere enn noen gang, etter å ha fulgt programmet Hjerteløftet i tre år. Livsstilsendringene har gjort at Henning Ringlund har kuttet diabetesmedisinene og fått et aktivt og bedre liv.

- Hjerteløftet forandret livet mitt

Det er en frisk og opplagt 63-åring vi møter i det lune peisområdet i resepsjonen på det nye og moderne LHL-sykehuset Gardermoen.

Les mer om

Kosthold

Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Et tilstrekkelig inntak av vitaminer, mineraler, fiber og andre næringsstoffer sikrer at kroppen kan fungere bra i hverdagen og forebygger sykdommer.

Fysisk aktivitet og trening

Fysisk inaktivitet er et av de viktigste helseproblemene i dagens samfunn. 16 prosent av alle dødsfall skyldes dårlig fysisk form.

Stressmestring

Stress benyttes ofte som en samlebetegnelse for en rekke forhold som inkluderer en persons samspill med omgivelsene. Stress over tid kan være en risikofaktor i forhold til flere sykdommer, blant annet hjerte- og karsykdommer.

Motivasjon

Målet med livsstilsendring er varige forandringer. Livsstilsendring må sees på som en prosess – en gradvis endring av atferd. Ofte tar det lang tid før ny atferd er etablert. Hvor lang tid det tar varierer, men motivasjon er en forutsetning for å lykkes!

Røykeavvenning

Man vet at røyking øker risikoen for å få hjerte- og karsykdommer. Dersom du røyker og ønsker å gjøre noe for å redusere denne risikoen og få bedre helse, får du raskt en stor gevinst ved å slutte å røyke.

Påvirker snusbruk faren for å utvikle hjerte- og karsykdom?

I begynnelsen av september kunne vi lese "Snus like farlig som røyking" (1). Denne fremstillingen fikk en del kritikk (2) fra forskere som mener at vi foreløpig vet for lite om langtidsvirkningene av hvordan snusbruk påvirker hjerte- og karsystemet. Hvorfor slås dette så stort opp og hva ligger bak overskriften?

Les mer om livsstilssykdommer

Hjerteinfarkt

En plutselig blokkering av en kranspulsåre i hjertet forårsaker hjerteinfarkt. Hvis hjertemuskelen ikke får blod, og dermed mangler oksygen i noen minutter, begynner den å ta skade.

Hjerneslag

Hjerneslag skyldes enten blodpropp i hjernen eller en blødning i hjernens blodårer. Avhengig av området som rammes, kan hjerneslag gi lammelser, talevansker, synsforstyrrelser og bevisstløshet.

Diabetes og hjertesykdom

Type I diabetes kan du få uavhengig av livsstil, mens type II diabetes er ofte nært forbundet med overvekt og en livsstil med lite fysisk aktivitet.

Høyt blodtrykk

Hvor høyt blodtrykket bør være avhenger av hvilke risikofaktorer for hjertesykdommer du har og om du har hjerte- eller karsykdom, diabetes eller nyresykdom.

Høyt kolesterol

Høyt kolesterol kan ha arvelige årsaker, men i de fleste tilfeller har det en klar sammenheng med livsstilen. Mye mettet fett i kostholdet, lite mosjon, røyking og overvekt øker kolesterolet.

Hjertekrampe

Smerter i brystet som kommer fra hjertet. Kommer i anfall, brystsmertene som gjerne varer noen få minutter, sjelden over 20 minutter ved “stabil” hjertesykdom.

Metabolsk syndrom

Er en definisjon på symptomer som kan øke faren for blant annet diabetes og hjerte- og karsykdommer. Metabolsk syndrom inkluderer forandringer som høyt blodtrykk, overvekt og høyt kolesterol. Det er altså ikke en sykdom.

Åreforkalkning

Åreforkalkning (aterosklerose) er en avleiring av fett, kolesterol og kalk på innsiden av arteriene som gjør arteriene trangere. Arteriene er de blodårene som frakter blodet fra hjertet til resten av kroppen.

Om du har spørsmål om prosjektet, kontakt oss:

Lege, prosjektleder Hilde Bergum
E-post:

Overlege Jostein Grimsmo
E-post: