LHL-sykehuset Gardermoen

Hopp direkte til innhold

Påvirker snusbruk faren for å utvikle hjerte- og karsykdom?

I begynnelsen av september kunne vi lese "Snus like farlig som røyking" (1). Denne fremstillingen fikk en del kritikk (2) fra forskere som mener at vi foreløpig vet for lite om langtidsvirkningene av hvordan snusbruk påvirker hjerte- og karsystemet. Hvorfor slås dette så stort opp og hva ligger bak overskriften?

HUNT-studien er en befolkningsundersøkelse gjennomført i Nord-Trøndelag der alle fylkets innbyggere er blitt invitert til å delta. Kun de som selv ønsket det, har deltatt i den omfattende undersøkelsen som blant annet inkluderte en belastningstest med måling av oksygenopptak, ett spørreskjema om fysisk aktivitet og en medisinsk undersøkelse som inkluderte en ultralydkontroll av blodkarfunksjon.

Når blodkarenes evne til å vide seg ut ved behov er nedsatt kalles det dårlig blodkarfunksjon. Det er godt kjent og veldokumentert at dårlig blodkarfunksjon er ett tidlig tegn på plakkdannelse i åreveggen og økt risiko for å utvikle hjertekarsykdom.

Røyking og økt alder er faktorer som påvirker blodkarfunksjonen negativt, mens fysisk aktivitet har vist seg å bedre blodårenes evne til å vide seg ut ved behov for økt mengde oksygen til arbeidene muskelceller. Studier med få deltakere har tidligere vist at blodkarfunksjonen til personer som bruker snus også påvirkes i negativ retning. Derfor ønsket forskerne på HUNT-studien å se nærmere på en større befolkningsgruppe.

I overkant av 55 prosent av deltakerne var ikke-røykere og brukte heller ikke snus, 30 prosent røykte og 15 prosent snuste. Kun en liten andel av deltakerne både snuste og røykte. Deltakerne som snuste var yngre enn både gjennomsnittet for alle deltakerne som helhet og for snittalderen til røykerne. Deltakerne som snuste hadde høyere utdanning, inntekt, aktivitetsnivå og oksygenopptak enn røykerne. Snusbrukerne hadde også lavere generell risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom (lavere blodsukker og bedre kolesterolprofil) sammenlignet med røykerne, men ikke sammenlignet med gruppen som verken snuste eller røykte.

Undersøkelsene viste at snus-brukernes blodårer utvidet seg mindre ved behov for økt oksygentilførsel enn blodårene til deltakere som verken snuste eller røykte. Det var særlig blodkarene til snus-brukere som var lite fysisk aktive og/eller i dårlig fysisk form som utvidet seg mindre enn forventet sammenlignet med ikke-brukere av snus eller røyk. Dårligst blodkarfunksjon fant forskerne blant deltakere som både røykte og snuste.

Forskerne konkluderte med at blodkarfunksjonen til snusbrukerne var dårligere enn hos deltakere som ikke brukte noen form for tobakk. Til tross for at snusbrukerne var yngre og hadde lavere medisinsk risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom, var snusbrukernes blodkarfunksjon ikke bedre enn røykernes.

Videre konkluderes det med at det kan se ut til at god fysisk form kan utligne eller nøytralisere den negative effekten snus ser ut til å ha på blodkarenes evne til å utvide seg, og at det er nødvendig å se videre på langtidseffektene av hvordan snus påvirker fremtidig hjerte- og karsykdom.

Hvilke konsekvenser har denne studien for våre anbefalinger?

Ut fra funnene i denne studien er det grunn til å tro at snusbruk kan ha en negativ effekt på blodkarfunksjonen. Ettersom dårlig blodkarfunksjon har vist seg å være ett tidlig tegn på plakkdannelse i blodårene, er det gode holdepunkt for å tro at snus kan være farlig, men det er for tidlig å konkludere. Svarene vil vi få en gang i fremtiden. I mellomtiden er det nok lurt å forsøke å holde seg unna snusbruk og slutte om du kan.