LHL-sykehuset Gardermoen

Hopp direkte til innhold

Livsstilsvalg i et konkurranseutsatt samfunn

Stadig blir vi utsatt for store, sensasjonspregede overskrifter, gjerne med helse og fare som bakteppe.

Etter som det er så tidkrevende å sette seg inn i all informasjonen, er det ofte vanskelig å være sikker på hva som er viktig og riktig kunnskap. Mange ganger vil man også "snappe opp" overskrifter eller bruddstykker av informasjon og på bakgrunn av dette "lage seg sannheter".

En sånn "sannhet", vi ofte møter, er at "poteter spiser jeg ikke lenger fordi det er så mye karbohydrater i dem". Når våre ernæringsrådgivere viser hvor mange poteter man kan spise sammenliknet med mengden ris eller pasta, blir mange overrasket. Slike misforståelser oppstår fordi vi ikke har kapasitet til å sette oss inn i all informasjon til en hver tid. Kanskje er det også sånn at det er "enkelt" å luke bort poteter i forhold til mange andre ting i kostholdet vårt?

Mens staten først og fremst søker å påvirke innbyggerne til å gjøre livsstilsvalg som vil redusere faren for å utvikle framtidig sykdom, er det andre hensyn som styrer den informasjonen markedskreftene gir. Dersom man tenker seg at individuell frigjøring er avhengig av frihet fra alt som har med staten å gjøre, vil de statlige direktoratenes informasjonskampanjer ha liten effekt. Og kanskje virke mot sin hensikt.

Bakgrunnen for dette kan være en opplevelse av at andre prøver å ta styring og påvirke en til å velge på en bestemt måte. Mennesket har et naturlig ønske om å bestemme over seg selv. Dette gir seg utslag i en spontan motstand når en opplever at utenforstående prøver å påvirke ens handlinger.

Kanskje er det en allmenn oppfatning av at staten først og fremst ønsker at man skal gjøre gode livsstilsvalg for å lette den økonomiske belastningen på velferdsstaten, og ikke et ønske om at hver enkelt skal få et bedre liv? Kan hende er det et motsvar til den paternalismen som rådet i tida da protestantismen stod sterkt i de skandinaviske landene? Den tiden da det alltid var en overordnet, enten det var far i huset, presten, læreren, legen eller kongen, som styrte den enkelte sine liv og handlinger. Når staten prøver seg på strategier for å få oss til å gjøre valg som er gode for oss, oppfattes det som overformynderi og det oppstår en naturlig motstand mot noe som i seg selv kan være positivt.

Det er den samme motstanden vi alle kjenner på når noen forsøker å få oss til å gjøre endringer i livene våre. Tenk tilbake på en gang noen prøvde å få deg til å begynne å trene, slutte å røyke, runde av festen eller spise sunnere mot din vilje...

Dette er en naturlig reaksjon som oppstår fordi en får en opplevelse av at andre forsøker å bestemme over deg. Å presse noen opp i en slik situasjon, kan føre til at de begynner å finne argumenter for en handling eller vane de egentlig gjerne skulle kvittet seg med.

Dersom du kjenner på denne følelsen kan det være lurt å ta et steg til siden og forsøke å se situasjonen utenfra. Hva skjer? Hvorfor skjer dette nå og hvordan kan jeg håndtere denne motstanden?

Det er viktig å huske på at denne motstanden ikke bare er negativ. Om en klarer å ta et skritt tilbake og se situasjonen i et annet lys er det gode muligheter for at det setter i gang en prosess som kan føre til endringstanker og økt motivasjon.

Det ser ikke ut til at motstanden slår inn på samme måte når markedet prøver å påvirke. Dette skyldes kanskje at det er så mange aktører og produkter individet kan velge mellom. På den måten blir påvirkningen mindre tydelig for den enkelte.

Den vanlige mann og kvinne i gata er ikke bevisst på hvor sterk denne påvirkningen er, derfor ikke klar over hvor sterkt dette virker på oss. De færreste er nok klar over hvilken kompetanse markedet har om forbrukere og hva som påvirker deres valg og handlinger. Fordi vi er uoppmerksomme, har "tusen andre tanker i hodet" lar vi oss, i større grad enn vi er klar over, påvirke av reklame og strategiske grep gjennomført for å få oss til å handle mer.

Hvor matvarer er plassert i butikken er slett ikke tilfeldig! Brød og melk finnes innerst i butikken slik at vi må forbi alle andre varer for å få tak i basismatvarene de fleste av oss handler flere dager i uka. Ulike farger brukes for å få oss i ønsket sinnsstemning. Noe som vil påvirke valgene og kjøpelysten vår. Et annet tips det kan være nyttig å ha i bakhodet er at menneskets hjerne har en tendens til automatisk vende seg mot høyre. Dette vet de som styrer butikken. Derfor vil de rimeligste varene i samme sjanger gjerne plasseres til venstre.

I tillegg kommer et annet aspekt inn i bildet. Det er ofte deilig å la seg forføre av nåtidens glede og legge bort tankene om fremtidige konsekvenser. Og da er markedskreftene med sine forlokkende muligheter, smaker og fristelser klare til å tilfredsstille våre behov.

Ved å ta et skritt tilbake og analysere egen situasjon, er det lettere å sette i verk tiltak og lage strategier for å unngå, eller motstå, disse fristelsene vi hele tiden er omgitt av. Vi håper, og tror, at livsstilskursene på LHL-klinikkene Feiring er med på å øke den enkeltes bevissthet og bidrar til økt tro på egne evner til å mestre disse utfordringene.

Publisert 01.10.2013  Oppdatert 29.10.2014

Kilder

1. Barth, T, Børtveit, T og Prescott, P (2011): Endringsfokusert rådgivning. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, 1. utgave, 7. opplag.

2. Braut, G. S (2003). Helsa, samfunnet og individet – medisinens evige dilemma. I: Larsen, Ø., Alvik, A., Hagestad, K. og Nylenna, M (red.): Helse for de mange. Samfunnsmedisin i Norge. Oslo: Gyldendal. S. 41 – 50.

3. Korsgaard, Ove (2004). Statsborgerskap, medborgerskap og identitet. I: Medborgerskab, identitet og demokratisk dannelse (s. 11 – 30), København: Danmark Pædagogiske Universitets Forlag Kvangarsnes, M (2010): Helsearbeidaren som pedagog. I: Ekeland, T-J. og Heggen, K (Red.) (2010). Meistring og myndiggjering reform eller retorikk? Gyldendal Akademisk, Oslo (Kap. 4, s. 64 – 82).

4. Tranøy, B. S (2006). Markedets makt over sinnene. Aschehoug.

5. Vetlesen, A., J. (2009). Fellesskap i individualismens tidsaldser. I: Fellesskap og Individualisme. Nafstad, H. E. og Blakar, R. M (red) (2009): Gyldendal Akademisk (Introduksjon s. 13-17).