LHL-sykehuset Gardermoen

Hopp direkte til innhold

Nyhetsbrev: Hva påvirker om en lykkes med å endre matvaner?

Forskere har identifisert fem sentrale punkt som er med å avgjøre sannsynligheten for å lykkes med å endre kostholdet sitt.

Denne oversiktsstudien har sett på hva det var som påvirket en gruppe diabetikere og hjerte- og karsyke menneskers sannsynlighet for å lykkes med å legge om matvanene sine.

Det var fem vanlige problemstillinger som viste seg å være felles for alle som skulle gjøre endringer i kostholdet sitt; selvdisiplin, kunnskap, mestring av tidsklemma, forhandlinger med familie og mestring av det sosiale mataspektet.

Selvdisiplin

Selvdisiplin kan ses på både som en tilrettelegger og barriere for å lykkes med å endre kostholdet. For de som opplevde at kostholdsendring var en absolutt nødvendighet, ble selvdisiplin sett på som en styrke som la til rette for endring. Likevel var det mange som opplevde at de til tider spiste mat de ikke burde. Grunnene som gikk igjen var da ofte et sug etter en spesiell type mat, en måte å takle stress eller følelser på, men kunne også handle om identitet og fellesskap.

Det å samarbeide med mentor eller annen person med god ernæringskunnskap om å lage tilpassede matplaner, kan være et virkemiddel som kan gjøre det lettere å være disiplinert og gjør det lettere for den enkelte å gjøre gode valg. Ved slik planlegging er det viktig å både ta høyde for den enkeltes smak og de anbefalte retningslinjer for sunt kosthold.

Når kostholdet ellers er bra og det handler mer om å redusere mengden, er det andre ting som er viktig for å klare å være selvdisiplinert. Da kan det være lurt å lage en plan for hva en skal gjøre og hvordan en kan tenke for å styrke egen disiplin. Det å ha målene sine og hvorfor det er viktig å gjøre endringer klart for seg, vil kunne hjelpe.

Kunnskap

Kunnskap viser seg å være en viktig faktor for å lykkes med å legge om kostholdet. De fleste vet hvilken type mat de bør holde seg unna, men vet for lite om hvorfor og hvordan. Hvordan virker for eksempel ulike typer mat og næringstoffer på blodsukkeret, hvor stor er forekomsten av diabetes og hvilke effekter kan diabetes ha for den enkelte. Økt forståelse for hva fiber er, hva fiber gjør i kroppen og hvilke matvarer som er rike på fiber, er også kunnskap som har vis seg å ha en gunstig effekt på kostholdsendringer

Ofte er det ikke kunnskapen som hindrer en kostoldsendring, men kanskje heller en økt bevissthet om og forståelse for den kunnskapen en allerede har. Mange sunne matvarer inneholder gjerne mange antioksydanter, vitaminer eller sunt fett, men kan være energitette. Dersom vektnedgang da er målet, vil et stort inntak av sånne matvarer gjøre vektnedgang vanskelig. Det vil for mange være en hjelp å få hjelp til å se på hvordan man best kan tilpasse kunnskapen til eget liv, muligheter og restriksjoner.

Samtidig er det viktig å se på hva mediaoppslag og overskrifter påvirker den enkelte sin forståelse av hva et sunt kostold er. Ettersom media vil selge aviser og få seere til tv-programmene sine, settes ting på spissen. De fleste har ikke tid, mulighetr eller interesse for å sette seg inn i alle fakta. Slik skapes "sannheter" som oppleves som riktige basert på overskrifter og bruddstykker av informasjon. Gjennom diskusjon og samtaler kan mange av disse "sannhetene" ryddes bort og gis mening som er mer i trå med virkeligheten og forenkle kostholdsomleggingen for noen.

Tidsklemma og hverdagsstress

De fleste som skal legge om kostholdet opplever at det er utfordrende å gjøre gode valg i en stressende hverdag der en må ta hensyn til både egen og andres dagsplan både på jobb og i fritid. Særlig er det vanskelig å legge om kostholdet for de som opplever å ha en veldig stressende hverdag, som bekymrer seg mye eller opplever andre typer følelsesmessig stress.

I forhold til tidsklemma og hverdagsstress, vil bevisstgjøring og planlegging være en nøkkel for å klare å gjøre endringer. Gjennom å analysere hvor den enkelte har sine fallgruver, vil det bli lettere å legge en plan for hvordan håndtere vanskelige situasjoner. Gjennom å bli flinkere til å planlegge, vil en også i større grad kunne unngå noen av utfordringene. Har en for eksempel planlagt ukens meny og handlet inn råvarene, vil det være mer sannsynlig at en holder seg til planen enn om en skal innom butikken på vei hejm fra jobb. Dager en ser det kommer til å bli spesielt travelt, kan en velge en enkel rett som kan forberedes kvelden i forveien eller eldre barn kan sette på potetene før de voksne kommer hjem.

Stress som relaterer seg til bekymringer og følelser er mer kompliserte å jobbe med, men det finnes teknikker for å jobbe med disse tingene. Noen ganger kan det holde å lese bøker om temaet, andre ganger er det samtaler med en mentor eller god venn som skal til for å rydde opp og finne frem til mestringsstrategier. Mens det i noen tilfeller er samtaler med profesjonelle som skal til for å komme videre. Å rydde opp i følelsesmessige utfordringer og bekymringer kan ved noen tilfeller være avgjørende for å klare å gjøre endringer i kostholdet.

Forhandling med familie

Støtte fra familie og spesielt ektefelle, ser ut til å være særlig viktig for å lykkes med å endre kosthold. Både følelsesmessig støtte gjennom oppmuntringer og hjelp til å tro på egne mål og praktisk hjelp som å velge sunne alternativ når en handler. Kostholdsendringer kan bli noe positivt for en hel familie, men kan også føre til konflikter. Det kan se ut til at at kvinner som legger om kostholdet på grunn av diabetes 2 opplever kostholdsomleggingen som et individuelt anliggende, mens menn i større grad ser omleggingen som noe som angår hele familien. Dette fører til at kvinner i større grad enn menn, lager annen mat til seg selv enn til resten av familien. Dette ekstraarbeidet kan føre til at kvinnene mister motivasjonen på grunn av unødvendig stress.

Familekulturen spiller med andre ord en sentralt rolle for om, og i hvilken grad, man klarer å legge om matvaner og skape en forståelse for kostholdsendringen. Kunnskap, kommunikasjon og dialog om dette, innad i familien og med helsepersonell som kan gi råd og komme med innspill, vil kunne bidra til å redusere konfliktnivået og gjøre det enklere å legge om kostholdet.

Håndtering av det sosiale aspektet ved mat

Mange som legger om kostholdet opplever ferier og sosiale settinger der de selv er på eller har besøk som vanskelige å håndtere. Hjemme utvikler man strategier som fungerer, men i sosiale settinger har mat ofte en sentral rolle - man kan føle seg uten for, bli sett rart på eller får kommentarer som gjør det ubehagelig å handle annerledes enn resten av gruppa. Å ikke spise maten kan i noen settinger bli oppfattet som en fornermelse.

Kommunikasjon er viktig også for å håndtere denne utfordringen! Om man er i selskap eller omgås i andre sosiale sammenhenger der mat har en sentral rolle, er det mulig å lage stategier for å håndtere utfordringene. For eksempel kan man spise noe av det usunne og velge mer av de sunnere alternativene. Det går også ann å kompansere for mer usunn mat en kveld eller dag, ved å forsøke å spise litt mindre tidligere på dagen. En lengre trimøkt eller økt med høyere intensitet, kan kompansere noe for et økt energiinntak.

Publisert 13.08.2014  Oppdatert 29.10.2014

Kilde

M Vanstone, M Giacomini, A Smith, F Brundisini, D DeJean,
S Winsor (2013): How Diet Modification Challenges Are Magnified in Vulnerable or Marginalized People With Diabetes and Heart Disease: A Systematic Review and Qualitative MetaSynthesis. Ontario Health Technology Assessment Series; Vol. 13: No. 14, pp. 1–40, September.