LHL-sykehuset Gardermoen

Hopp direkte til innhold

Nyhetsbrev: Rammer for livsstilsvalg

Gjennom livsløpsforskning ser man at grunnlaget for fremtidig helse dannes tidlig i livet, og de ulike strukturene vi er en del av er med på å forme vanene og verdiene våre. Disse legger vi til grunn når vi senere i livet skal foreta egne valg – enten det dreier seg om kosthold, aktivitet eller helt andre ting som utdanning eller bosted.

Gjennom hele livet er vi en del av flere ulike strukturer. Den strukturen med størst påvirkningskraft er kanskje våre nære relasjoner som familie, skole arbeid eller andre sosiale sammenhenger. Hvordan de ulike nære strukturene vi er en del av påvirker og samhandler med hverandre, er viktig for utvikling og velvære i det daglige.

Videre er det strukturer vi ikke er en aktiv del av, men som likevel påvirker vår hverdag. Det kan være partnerens arbeidsplass eller barnas skole.

Til slutt har vi større overordnede rammer i samfunnet eller lokalsamfunnet. Disse er gjerne mindre synlige, og dermed mer ubevisste, rammer som danner grunnlaget for de valg og handlinger den enkelte gjør. Vi kommer tilbake denne typen rammer i et annet nyhetsbrev.

Om en sammenlikner hvert enkelt av oss med en ball som legges til rette og sparkes mot et mål eller ut i luften, vil svevet bli påvirket av ballens underlag, hvilken vinkel foten har, hvor på ballen foten treffer osv. De ulike strukturene er faktorer som er med på å danne grunnlaget for vår "bane ut i verden".

Ballens retning vil også påvirkes av andre elementer som vindretning og –styrke. Om ballen tilfeldigvis kommer inn i en annen balls bane, vil begge ballene påvirkes. Hvordan den videre ferden går, avhenger av hvordan og hvor hardt eller lett sammenstøtet var.

På samme måte vil det være om ballen treffer andre elementer som en flaggstang eller et høyt hus. Hvordan ballen treffer vil påvirke den videre banen. Disse elementene kan sammenliknes med tilfeldige møter med mennesker på livets vei. Noen møter, med mennesker, dyr eller ting, vil kunne gjøre et så sterkt inntrykk og påvirke den enkelte så sterkt at livet tar en ny retning – på godt eller vondt. Og hadde møtet skjedd litt før eller senere, ville kanskje resultatet vært et annet.

For noen var kanskje en tilfeldig tur innom apoteket årsaken til at de fikk vite at blodsukkeret og kolesterolet var høyt. Her fikk de vite om Hjerteløftet og bestemte seg for å søke om deltakelse. For en annen kan et tilfeldig møte på arbeidsplassen ha vært det som førte til at ønsket om endring ble til handling.

Livsstil er en måte å markere hvem man er, ut fra tradisjon og tilknytning. Vi kan ha tradisjonsbundne vaner som går i arv, og vi kan ha vaner som er et uttrykk for hvem vi er eller ønsker å være. Noen vaner kan være en måte å markere et skille mellom oss og de andre. Mens andre er ubevisste vaner som henger igjen fra barne- og ungdomstiden.

Hvilke rollemodeller og ressurser den enkelte har, og har hatt, vil kunne gjøre en forskjell i forhold til hvordan vi opplever å bryte ut av et mønster og hvordan vi tenker i ulike situasjoner. Har vi lært at vi ofte mestrer situasjoner vi kommer opp i, vil dette utgjøre en ressurs som kan virke inn på egen helsetilstand.

Første skritt i en endringsprosess er å bli bevisst på hvilke vaner man har. Noen vaner er gode, andre nøytrale og noen dårlige vaner vi ønsker å gjøre noe med. Så må vi ta stilling til hva vi skal gjøre med denne erkjennelsen. Gjøre noe med det eller ikke? Hvor viktig er det for deg? Er det verdt innsatsen?

Dersom man har høy mestringsforventning vil en ved motstand ofte tenke annerledes, forvente motstand og se på motstand som hinder en må håndtere for å nå det store målet. Flere vellykkede håndteringer av vanskelige situasjoner vil gi økt mestringsforventning og generere mer energi til å fortsette prosessen.

Mestringsforventningen kan trenes opp på ulike måter! Å se andre lykkes i en endringsprosess, kan være med på å øke tro på at en selv også kan klare det. Å lykkes på et område, vil også kunne være med på å øke troen på egen mestring på andre områder i livet.

Istedenfor å gjøre store endringer på flere områder på en gang, kan det være lurt å velge et område du vil satse på til å begynne med. Det kan også være lurt å sette seg delmål som leder frem mot hovedmålet. Forsøk å sette deg små mål hver dag og husk å gi deg selv ros hver gang du lykkes. Hver gang du når et delmål, vil mestringsforventningen bygges opp og øke sannsynligheten for å lykkes med det store målet.

Mange motiveres av å gjøre ting synlig for seg selv. Dette kan for eksempel gjøres som en Hjerteløftet-deltaker gjorde: Han lagde en krukke til seg selv og kona. Hver gang de trener, putter de en sjetong på krukka. Når krukka er full får de en belønning som de har bestemt seg for på forhånd.

Du kan gjøre noe som likner. For eksempel kan du for hver røykfrie dag, hver dag uten godteri eller det som passer for deg, putte på en sjetong.

Publisert 03.06.2013  Oppdatert 29.10.2014