LHL-sykehuset Gardermoen

Hopp direkte til innhold

Stillesitting og fysisk inaktivitet – et viktig fokusområde innen forebygging

I de siste årene har det vært et økt fokus mot de negative helseeffektene av stillesitting. Det sies at stillesitting er "den nye røyken".

Vel, det er et sterkt uttrykk, men likevel peker det på den klare helsemessige betydningen det har å røre seg nok i hverdagen. Så hvor aktive er vi nordmenn, sånn egentlig?

Objektive målinger viser at en Ola og Kari Nordmann i gjennomsnitt bruker 60% av sin våkne tid i ro. Og anslår vi at vi i snitt sover mellom ¼ og 1/3 av døgnet så sier det seg selv at vi har ikke mange timene igjen hvor vi faktisk bruker kroppen til det vi er skapt for; nemlig å bevege oss.

Vi bør reflektere over de drastiske endringene som har skjedd med samfunnet vårt de siste tiårene sett i et helseperspektiv. Samfunnet legger i stor grad nå opp til en passiv livsførsel; vi sitter foran PC'n og iPad'n både på kontoret og hjemme, hiver oss i bilen for å komme oss rundt, tyr til heisen på arbeidsplassen og på kjøpesenteret og bestiller produkter (mat, klær og diverse) via nettet som så leveres på døra neste dag. En slik samfunnsendring gjør at det kreves et bevisst fokus hos hver og en av oss. Nettopp det å gå fra ingen bevegelse til litt bevegelse har en betydelig helseeffekt.

Vi vet at de som har mest å hente er de som beveger seg tilnærmet null, og som begynner å bevege seg litt – sammenliknet med de som er allerede meget aktive og øker samme mengde fysisk aktivitet (dose-respons-forhold). Rent praktisk kan det å bryte opp et stillesittende mønster litt hver time være gunstig for å forebygge både diabetes og hjerte- og karsykdom.

Det forskes mye på de ugunstige effektene stillesitting har på blant annet blodsukkerregulering, blodtrykk og kolesterolprofil for tiden. Så det er alt å hente på å reise seg opp og røre seg litt. Og et viktig poeng er at dette også gjelder de som allerede er fysisk aktive og som oppfyller helsedirektoratets anbefalinger om fysisk aktivitet.

Det er som med mye annet; alt er bedre enn ingenting – og mer er bedre enn litt.

Forsøk å endre vanene dine på dette feltet litt, så kan du ha god samvittighet og vite at de små endringene faktisk har en betydning for helsa di. Små steg kan i sum fort bli mange mil. Og som et tips avslutningsvis så er erfaringen vår fra Hjerteløftet at mange nå til dags kjøper seg aktivitetsarmbånd og/eller pulsklokker. Disse duppedittene i dag innehar oftest en funksjon som vil gi deg tilbakemeldinger direkte dersom du har sittet for lenge i ro eller vil kontinuerlig registrere antall skritt du har per dag. Slikt kan være med å hjelpe deg på vei mot en mer aktiv hverdag. Det handler om bevisstgjøring og fokus.

Det er bare å starte – i dag!  

Hvis du ble nysgjerrig og vil se litt nærmere på emnet så anbefaler vi to, enkle og konkrete kilder under. God lesing!

Nasjonale anbefalinger fra Helsedirektoratet

VG-spesial, stillesitting

Publisert 03.04.2018