Søvnapné er en sykdom hvor en sovende person opplever pustestopp som varer over ti sekunder. Søvnapné innebærer at du kan ha mange kortvarige pustestans i løpet av natten. Apné betyr "ikke pust".

Forekomsten av korte pustepauser under søvn er nokså vanlig. Forskningsdata tyder på at fem til femten prosent av voksne menn og kvinner har søvnapné. Forekomsten øker med alderen men også barn og unge kan ha søvnapné.

Du merker det kanskje ikke selv, men kroppen får ikke tilstrekkelig hvile, og du kan bli trøtt og søvnig på dagtid.

Det er varigheten på pustestoppet og antall stopp i løpet natten som definerer om det er snakk om sykdom.

Det er dagtidssymptomene og antall pustestopp per time søvn som definerer alvorlighetsgrad av sykdommen. Søvnapné bør behandles hvis du har mer enn fem pustestopp per time sammen med symptomer som for eksempel økt tretthet på dagtid.

Vi skiller mellom to hovedtyper av søvnapné: sentral og obstruktiv.

Sentral søvnapné henspeiler på feil i sentralnervesystemet, altså i hjernen. Pusten går automatisk fordi hjernen hele tiden sender ut signaler til pustemusklene i brystet. Det er sjelden det er noe feil på disse signalene.

Obstruktiv søvnapné, som er den vanligste, skyldes at luften hindres på sin vei inn og ut av lungene mens du sover. Obstruktiv betyr hindrende. I dyp søvn blir muskulaturen slapp i munn, svelg og hals. Hos noen blir muskelspenningen så lav at tungen faller bakover og svelget klapper sammen. Luften kommer ikke inn til lungene, søvnen blir urolig da du ubevisst prøver å finne en annen stilling.

Hvis muskelspenningen ikke øker nok til at svelget åpnes igjen, vekker hjernen seg selv.

Denne prosessen kan pågå mange ganger i løpet av en natt uten at du merker det. Dette gir svært dårlig søvnkvalitet.