Hopp direkte til innhold

Hjertestarter – ICD

Dersom du har hatt hjertestans, eller du har eller kan få farlig hjerterytme, kan det være behov for å implantere en hjertestarter (ICD).

Definisjon

Dersom du har hatt hjertestans, eller du kan få eller har farlig hjerterytme, kan det være behov for å implantere en hjertestarter (ICD).

Pacemaker og hjertestarter er ikke det samme. En pacemaker har som oppgave å gi elektrisk impuls slik at hjertet kan pumpe selv om hjertets egne impulser faller vekk.

Alle hjertestartere fungerer som pacemakere, og vil stimulere hjertekamrene hvis hjerterytmen blir for langsom. Men hvis hjertet slår for raskt eller uregelmessig, kan hjertestarteren gi små elektriske støt så hjertet kan slå regelmessig igjen.

Og hvis hjertet stanser gir hjertestarteren et kraftig elektrisk støt slik at hjertet igjen begynner å slå.

Flere får hjertestarter

De siste årene er det i Norge blitt operert inn hjertestartere i økende omfang. En grunn til det er at langt flere overlever akutt hjerteinfarkt, og dette gir og et økende antall personer med hjerterytmeforstyrrelser.

Hjertesvikt etter hjerteinfarkt er forbundet med økt risiko for farlige hjerterytmeforstyrrelser. Man er og blitt flinkere til å spore opp og behandle arvelige tilstander (kardiomyopatier) som er forbundet med livstruende hjerterytmeforstyrrelser. Mange av disse ender opp med å få operert inn en hjertestarter.

Å få lagt inn en hjertestarter føles for mange som en skremmende opplevelse fordi den er en stadig påminnelse om at man har en alvorlig hjertesykdom. Men når man har opplevd en hjertestans så kan man føle seg tryggere med hjertestarteren på plass.

Noen personer med arvelige hjertesykdommer får operert inn hjertestarter selv om de ikke har opplevd hjertestans. Det er fordi risikoen for å få hjertestans ved disse tilstandene er høy. Siden de i utgangspunktet har følt seg helt friske oppleves dette ofte som en stor og ubehagelig forandring i livet.

Legges inn ved lokalbedøvelse

Hjertestarteren, som er som en liten boks med ledninger, legges inn under kragebeinet eller under brystmuskelen. Det benyttes lokalbedøvelse, så du vil være våken. Sykehusoppholdet etter implantasjonen er vanligvis kort.

Interessegruppe

Mange med hjertestarter sliter med utrygghet. Virker hjertestarteren når den skal? Er den i orden? er tanker som ofte kan melde seg. 

Det kan være behov for å snakke med andre i samme situasjon. LHL har en egen hjertestartergruppe som bidrar til å skape møteplasser for mennesker med hjertestarter og deres pårørende.

Her kommer du i kontakt med interessegruppene til LHL.

Pårørende

Pårørende er ofte den viktigste støtten for deg. Men studier tyder også på at pårørende kan være mer engstelige enn deg som har hjertestarter, noe som kan føre til uønsket overbeskyttelse av deg. I tillegg kan pårørende oppleve at balansen i forholdet blir skjevt, oppleve mer ansvar og oppleve det vanskelig å diskutere egne bekymringer.

En god strategi kan være at du og dine pårørende diskuterer hverandres roller og gir hverandre forståelse og tid til å bli trygge sammen den første tiden etter at hjertestarteren din er operert inn. 

Hvis noe er galt

Hvis hjertestarteren har gitt deg en behandling, eller hvis hjerterytmen er unormal, bør du kontakte legen din.

Vær oppmerksom på tegn på infeksjon, som hvis huden er rød, eller du er øm på operasjonsstedet. Dersom huden har blitt så tynn at hjertestarteren kan skimtes, bør du snarest kontakte lege. 

Er du utenlands eller hjemmefra, bør du oppsøke lege nær deg, forklare situasjonen og vise frem hjertestarter-ID-kortet ditt.

/link/339bfd0b177d4501ba00d9c909c2f0b7.jpg

Hjertestarter 

Hjertestarteren legges inn under kragebeinet eller under brystmuskelen. Ledningene føres inn gjennom den store venen under kravebenet, via den store hulvenen, enten til forkammeret og høyre hjertekammer, eventuelt også til venstre hjertekammer.

Når ledningen er i riktig posisjon, ligger elektroden mot den indre veggen i hjertekammeret eller forkammeret. Posisjonen blir kontrollert med elektriske målinger og røntgengjennomlysning.

Brosjyre

Å leve med hjertesykdom

Å leve med hjertestarter

Å leve med hjertestarter (ICD)

Filmen viser hvordan det er å leve med implantert hjertestarter - ICD (implanterbar cardioverter defibrillator).

Hva gjør du hvis du får et støt fra hjertestarteren?

I de fleste tilfeller merker man lite til at hjertestarteren gjør jobben sin. Hjertestarteren stimulerer slik at et anfall med veldig rask hjerterytme/hjerteaksjon går over. I slike tilfeller merker du som regel bare en lett og forbigående ørhet.

Dersom du får støt av hjertestarteren kan dette oppleves ubehagelig. Hvis dette skjer skal man oppsøke senteret hvor hjertestarteren er operert inn i løpet av en til to dager for kontroll av hjertestarterens funksjon.

Dersom det i løpet av samme døgn kommer flere støt så må man umiddelbart til sykehus. Da dreier det seg ofte om en lesefeil på hjertestarteren slik at den "overreagerer".

Tekniske feil på pacemaker/hjertestartersystemer forekommer ekstremt sjeldent.

De regelmessige kontrollene (først etter tre og seks måneder og senere en gang i året) som alle går til, fanger opp tidlige tegn på svikt i hjertestarteren.

Medisiner

Det er viktig at du er oppmerksom på at hjertestarteren (med unntak av hjertesviktpacemaker med hjertestarter) ikke endrer den underliggende hjertesykdommen, men gir behandling dersom farlige rytmeforstyrrelser oppstår.

Medisinene du bruker kan hjelpe både den underliggende hjertesykdommen og forbygge rytmeforstyrrelser. Det er derfor av stor betydning at du tar medisinen din slik som foreskrevet. 

Forholdsregler

Du skal alltid informere lege og annet helsepersonell om at du har hjertestarter, så de kan ta sine forholdsregler, som for eksempel:

  • MR-undersøkelser skal i utgangspunktet ikke foretas på de som har hjertestarter, men de som har de nyeste typene hjertestarter kan nå ta MR. Du kan få svar på om du kan ta MR med din type ICD der du går til kontroll.
  • Det er to typer ultralyd: Diagnostisk ultralyd er den legen bruker til å undersøke organer med. Denne brukes også ved graviditet. Denne type ultralyd kan brukes nær hjertestarteren. Behandlende ultralyd, som blir brukt i fysioterapi, skal ikke brukes nær eller over hjertestarteren.

Er utstyret hjemme farlig?

De aller fleste tekniske hjelpemidler i hjemmet eller på arbeidsplassen er ikke farlige for hjertestarteren, som:

TV, radio, stereo, brødrister, mikrobølgeovn, støvsuger, vaske‑ og oppvaskmaskiner, hårtørrer, barbermaskin, varmetepper, gressklipper, skrive‑/kopieringsmaskin, PC – stasjonære og bærbare.

Induksjonsovn: Det er ingenting i veien med å bruke induksjonsovn for dersom du har ICD, men du må holde avstand til kokesonen – ikke kommer for nær komfyrens plater, altså at man ikke bøyer seg fremover for nær platene/kokesonen.  

Mobiltelefoner: Elektromagnetiske signaler fra antennen på mobiltelefonen kan forstyrre pacemaker/ICD, men sannsynligheten for dette er svært liten med moderne pacemaker/ICD-utstyr. Man bør passe på at der er minst 10 cm avstand fra mobilen til pacemaker/ICD-boksen. Dette gjelder og når mobilen er "passiv".

Elektroniske muskeltreningsapparater: Noen bruker elektroniske muskeltreningsapparater som stimulerer muskulaturen med elektriske signaler. Slikt utstyr kan ikke brukes av de som har pacemaker/ICD.

Tenningsmotorer og elektromekanisk utstyr: Nærkontakt med tenningsmotorer og kraftigere elektromekanisk utstyr (sveisemaskiner) kan skape problemer.

Defekte apparater kan en sjelden gang forårsake forstyrrelser, men forstyrrelsene er som regel bare forbigående. Imidlertid har det hendt at hjertestarteren har blitt lurt til å gi et støt.

Sikkerhetssjekk på flyplassen og tips på reise:

Kontrollutstyret på flyplasser vil ikke påvirke hjertestarteren din, men den kan utløse alarmen i kontrollsystemet. Alle med hjertestarter får utstedt et eget ID-kort som kan vises frem til sikkerhetsvaktene på flyplassene.

Når du skal reise utenlands, bør du alltid ha med deg et internasjonalt hjertestarterbevis som beskriver hva slags hjertestarter du har og hvordan den er innstilt. Dette er godt å ha dersom du skulle merke at det er noe galt med hjertestarteren mens du for eksempel er på ferie. 

Medisiner på reise: Ta alltid medisinene med i håndbagasjen i tilfelle bagasjen blir borte/forsinket. Det kan også være lurt å ha med ekstra medisiner i tilfelle det blir forsinkelser i reisen. Du bør også huske medisinliste.

Hjemmemonitor: For deg som har hjemmemonitor er det lurt å ha denne med i håndbagasjen.

Førerkort

Når du får påvist en grunnsykdom som fører til at du må ha hjertestarter er sykehuset pålagt å sende melding til fylkeslegen, som så vil be deg levere inn førerkortet. Det er grunnsykdommen din – ikke hjertestarteren i seg selv – som fører til inndragelse av førerkortet.

Ikke alle med hjertestarter må levere inn førerkortet. Dersom hjertestarteren er implantert forebyggende er det ikke nødvendig å levere inn førerkortet.

Du kan søke om å få dispensasjon fra førerkortkravene etter gjeldende regler. 

Les mer om å søke Fylkesmannen om å få tilbake førerkortet.

Fysisk aktivitet

Å være fysisk aktiv kan gi god helse og velværegevinst for deg som har hjertestarter. I tillegg til kjente helsegevinster ved jevnlig moderat fysisk aktivitet, kan fysisk aktivitet og trening dempe eventuelle bekymringer for hjertestarteren din.

Studier viser at i tiden etter at hjertestarteren er operert inn kan mange være usikker på hvilket aktivitetsnivå som er trygt. Flere begrenser aktivitetsnivået sitt unødvendig fordi de redd for at trening kan føre til støt fra hjertestarteren. Dette kan igjen øke engstelsen. Men fysisk aktivitet og trening er trygt for de fleste med hjertestarter. Din kardiolog kan fortelle deg hvilket aktivitetsnivå som passer for deg.

Personer med hjertestarter som har gjennomført treningsprogram har gitt utrykk for at de tålte en mye høyere treningsintensitet enn de hadde trodd på forhånd, og at treningen dempet bekymring, økte trygghet, velvære og livskvalitet.

Seksuallivet når du har hjertestarter

Seksuelt samvær anstrenger ikke hjertet ditt mer enn moderat fysisk aktivitet (gå i trapper/rask spasertur). Du kan ha glede av seksuallivet på lik linje med andre.

Du kan gjenoppta seksuelt samliv tidlig etter operasjonen av hjertestarteren så lenge strekk over den unngås. Dersom du opplever frykt for å gjenoppta seksuell aktivitet, kan regelmessig trening øke din trygghet. Å føle seg i bedre fysisk form har god innvirkning på seksuallivet!