Hopp direkte til innhold

Hjertesvikt

Mange forskjellige hjerte- og karsykdommer kan gi hjertesvikt. Hjertesvikt innebærer at hjertet ikke klarer å pumpe så mye blod som kroppen trenger, og forekommer oftest i venstre hjertekammer.

Definisjon

Hjertesvikt innebærer at hjertet har redusert pumpefunksjon. Det vil si at hjertet arbeider ineffektivt på grunn av at er skadet eller svekket. Hjertet kan ha problemer med å pumpe ut blod på grunn av redusert kraft i hjertemuskelveggen, eller det kan ha problemer med å fylle seg med blod på grunn av stivhet i hjertemuskelveggen .

Hjertesvikt gjør at hjertet ikke klarer å forsyne kroppens ulike organer og vev med tilstrekkelig oksygenrikt blod. I tillegg vil ulike mekanismer i kroppen aktiveres for å forsøke å opprettholde normale funksjoner. Dette vil blant annet føre til at væske og salt blir holdt tilbake i blodbanen, og man kan få økt væskeansamling i beina og/eller lungene.

Det finnes ulike grader av hjertesvikt, og det kan være flere årsaker.
Oftest er det venstre hjertekammer som ikke fungerer optimalt, men hjertesvikt kan også forekomme i høyre hjertekammer og i begge hjertekamrene samtidig.

Bare tre prosent i Europa kjenner til symptomene på hjertesvikt.

Årsak

Hjertesvikt kan oppstå akutt (for eksempel etter et stort hjerteinfarkt), men er oftere en gradvis innsettende tilstand som utvikler seg over flere år. Hjertesvikt rammer først og fremst eldre mennesker, og 10% av alle over 75 år lider av kronisk hjertesvikt.

Mulige årsaker:

  • Kransåresykdom
  • Gjennomgått hjerteinfarkt
  • Hjerteklaffefeil
  • Langvarig ubehandlet høyt blodtrykk
  • Medfødt hjertefeil
  • Hjerterytmeforstyrrelser
  • Kronisk lungesykdom
  • Kardiomyopati (sykelig forandringer i hjertemuskelen)
  • Infeksjonssykdommer:
    • Myokarditt (infeksjon/betennelse i hjertemuskelen)
    • Endokarditt (betennelse i den glatte slimhinnen som kler hjertets innside)
    • Perikarditt (betennelse i hjerteposen)
    • Høy alder.
    • Stort alkoholforbruk over tid.

Hvis hjertesvikt først har oppstått er dette i seg selv en alvorlig tilstand som trenger medikamentell behandling, men allikevel kan livsstilen din kan være med på å forsinke, og kanskje forhindre, at hjertesvikten utvikler seg ytterligere (for eksempel ved å oppnå vektreduksjon og drive regelmessig fysisk trening på et moderat nivå).

Noen utvikler en viss grad av hjertesvikt tidlig i forløpet av et akutt hjerteinfarkt, men hvis man raskt klarer å åpne kransåren som ble tett (Utblokking av kransarterier (hjertepulsårer) - PCI-behandling) kan hjertemuskelcellene unngå varig skade, og hjertesvikten blir ikke permanent.

/link/1bc72ddaa817430da15b79dd1cd8d9d5.jpg

Hjertesvikt

Hvis hjertet ditt er svekket, klarer det ikke pumpe like mye blod hver gang. Da har du hjertesvikt. Oftest er det venstre hjertekammer som ikke fungerer optimalt, men hjertesvikt kan også forekomme i høyre hjertekammer.

Symptomer

  • Tungpusthet
  • Hovne bein
  • Vektendringer
  • Hjertebank
  • Tretthet og tiltaksløshet

Et hovedsymptom ved hjertesvikt er at det er tungt å puste, man får åndenød.

Når venstre side av hjertet arbeider tyngre med å pumpe blodet ut av hjertet så forplanter dette økte trykket i hjertekammeret seg tilbake i lungekretsløpet, lungene blir mer væskeholdige og mindre luftholdige, og dette gir tung pust.

Ved lett grad av svikt oppleves åndenød og vanskeligheter med å puste kun ved anstrengelse, i motsetning til alvorlige tilfeller, hvor du også kan få åndenød i hvile.

Hvis hjertet ikke klarer å pumpe like mye blod som tidligere, vil de fleste merke at de ikke klarer like mye fysisk aktivitet som før. Vi sier at den fysiske yteevnen er redusert. Dette gir ofte også en allmenn følelse av tretthet.

Muskulaturen klarer ikke å utnytte det tilførte oksygenrike blodet like godt som tidligere fordi de små årene som forsyner muskulaturen står konstant sammentrukne.

Behandling

Kronisk hjertesvikt kan sjelden helbredes fullstendig. Men vær klar over at alt avhenger av hva som er den bakenforliggende årsaken til hjertesvikten.

Hvis blodårene i hjertet er trange, kan det være aktuelt å blokke dem ut med såkalt ballongutvidelse og innsetting av stent (PCI-behandling).

Klaffefeil og medfødte hull i hjerteskilleveggen kan opereres.

Hvis du har lungesykdom eller høyt blodtrykk, kan dette behandles. Alle disse behandlingene reduserer belastningen på hjertet og gjør at det jobber lettere.

Medisiner

De fleste som har kronisk hjertesvikt, får behandling med medisiner. Først og fremst brukes tre typer medisiner:

  • Vanndrivende medisiner (diuretika)
  • ACE-hemmere (blodtrykksmedisin)
  • Betablokkere (blodtrykksmedisin og reduserer hjertets arbeidsbelastning)

Disse medisiner lindrer symptomene, styrker hjertet og bremser sykdommen.
I tillegg er det vanlig med medisiner som motvirker forkalkning i blodårene, samt blodfortynnende medisiner

Les mer om medisiner ved hjerte- og karsykdom

I enkelte tilfeller kan hjertesvikt behandles med en spesiell pacemaker (biventrikulær pacemaker/ICD).

Hjertesvikt og pacemaker/hjertestarter

Hos enkelte pasienter er noe av årsaken til hjertesvikt at hjertekamrene ikke slår i takt. Dette kan man se på pasientens EKG (elektrokardiografi).

Pasienter som har denne formen på EKG-et kan få satt inn en spesialtype av pacemakere som vi kaller CRT (kardial resynkroniseringsbehandling), og som får hjertekamrene til å slå i takt. Mange får betydelig bedring av sin hjertesvikt ved slik behandling.

Hjertesvikt innebærer en økt risiko for å få livsfarlige hjerterytmeforstyrrelser, og det har derfor vært diskutert om pasienter med mer uttalt hjertesvikt også skal få operert inn en hjertestarter (ICD). Det er en spesialistoppgave å vurdere hvilke hjertesviktpasienter som har behov for hjertestarter som forebyggelse mot hjerterytmeforstyrrelser.

Molly Borman-Pullen
Foto: Molly Borman-Pullen

Ballongutvidelse

En ballong føres gjennom pulsårene til de forsnevrede delene, og blåses opp for å utvide blodårene. Dermed strømmer blodet uhindret.

Brosjyre

Å leve med hjertesykdom

Forebygging

Hvis du har hjertesvikt, er det mange ting du kan gjøre selv for å bli bedre.

Mosjon er bra

Du holder hjertets pumpekraft ved like ved å bruke hjertet. Derfor er det bra for pasienter med hjertesvikt å mosjonere. Du skal imidlertid ikke anstrenge deg mer enn at du samtidig kan snakke. Og viktigst av alt er det at du ikke plutselig og uten veiledning eller opptrening tar for hardt i.

En gradvis stigende intensitet i treningen er best.

Ved svært alvorlig hjertesvikt kan trening derimot forverre sykdommen og må unngås.

Hvilken type mosjon du bør velge, avhenger av hva du kan klare. Det kan for eksempel være en daglig gåtur, sykling, svømming eller dans. Ved regelmessig trening vil du oppleve at du kan klare mer, og at du vil bli mindre trøtt og sliten.

Velg små og hyppige måltider

Det er viktig at hjertepasienter spiser riktig mat. Har du væskeopphopning (ødemer) på grunn av et dårlig fungerende hjerte, er det viktig å redusere bruken av salt.

Små og hyppige måltider er gunstig fordi hjertet må jobbe hardere etter et stort måltid.

Røykeslutt bør være et mål

Røyking er skadelig for et sykt hjerte. Sigaretter “stjeler” oksygen fra hjertet, skader blodårene dine og øker blodets tendens til å klumpe seg. Det beste du kan gjøre for hjertet ditt er å stumpe røyken for godt.

Vektøkning ved væskeopphopning

Hvis du har hjertesvikt, skal du være oppmerksom hvis du opplever en vektøkning på to-tre kilo som ikke skyldes endringer i spisevanene dine.
Vektøkningen kan være tegn på en væskeopphopning på grunn av en forverring av sykdommen. Det kan også være et eller tegn på at du ikke får nok vanndrivende medisin. Ta kontakt med legen din.

Hjertesvikt og feber

En febersykdom som varer over mer enn et par dager, særlig hvis feberen er høy, kan gjøre det nødvendig å gjøre justeringer i dosene av en eller flere av de medisinene du bruker. Dette må gjøres av legen. Det kan og bli nødvendig å ta enkle blodprøver for å se på hvordan feberen påvirker nyrefunksjonen og sammensetningen av salter (elektrolytter) i blodet.

Ved feber øker kroppens behov for oksygen, og hjertet blir ekstra belastet, noe som fører til en forverring av sykdommen.

Generelt sett tåler hjertesviktpasienter infeksjoner noe dårligere enn friske personer. Får du feber, bør du ta kontakt med lege.

Du bør dessuten vaksinere deg mot influensa og lungebetennelse.

Søvnproblemer med hjertesvikt

Pasienter med hjertesvikt kan få problemer med å sove, fordi de kan ha vanskeligheter med å få luft når de ligger.

Du kan eksperimentere med ulike sovestillinger. Prøv gjerne å heve hodet, men hvis det ender med at du må sitte for å sove, er det et tegn på at medisinene ikke virker som de skal. Da bør du henvende deg til legen eller hjerteavdelingen for å få medisindosene regulert.

Moderat alkoholforbruk

Du bør være forsiktig med overdreven bruk av alkohol, fordi dette kan skade muskelcellene i hjertet ytterligere. Noen pasienter har hjertesvikt ene og alene på grunn av altfor høyt alkoholforbruk.

Sex og hjertesvikt

Du kan ha sex i den utstrekning du har krefter og lyst til det. Det er en myte at mange hjertepasienter dør under samleie. Hjertet arbeider ikke annerledes når du har sex enn ved annen form for fysisk aktivitet.
Noen av de medikamentene som brukes ved hjertesvikt, kan gi potensproblemer.

Vær oppmerksom på at du ikke må ta midler mot impotens (som Viagra) i de første 24 timene etter du har tatt nitroglyserin.

Hvis du i løpet av et par timer får sterk åndenød uten grunn, skal du kontakte legevakten eller ringe 113.

Du kan også ta en ekstra tablett nitroglyserin og/eller hurtigvirkende vanndrivende medisin.

Prognose

Hjertesvikt er en komplisert sykdom. Forskning viser at du sannsynligvis vil ha en bedre prognose hvis du lever sunt og passer på å ta medisinene dine.

Hva vil du bruke kreftene på?

Det tar tid å venne seg til å leve med kronisk hjertesvikt. Du har ikke de samme kreftene som før du ble syk. Det kan være lett å overvurdere egne krefter og tro at man klarer det samme som tidligere. Finn ut hva du vil bruke kreftene dine på.

Generelt skader det ikke hjertet ditt om du jobber, så lenge du føler at du har krefter til det. Det gjelder imidlertid ikke hardt og ensformig kroppsarbeid, som kan være belastende for et svakt hjerte.

Redusert arbeidstid kan være hensiktsmessig. Arbeidet ditt må ikke belaste deg fysisk eller psykisk.

Psykiske reaksjoner

Når du kjenner deg trøtt og sliten, kan dette lett gå ut over humøret, slik at du i perioder kan bli tungsindig og deprimert.

Noen føler også angst fordi de har fått en sykdom som rammer et av kroppens viktigste organer. Mange er usikre på om det er lungesykdom eller hjertesykdom som er årsaken til at de opplever tung pust ved aktiviteter. Det er viktig å ta dette opp med legen, og bli grundig utredet hvis du opplever tung pust. Det er også lurt å eventuelt få hjelp av fagfolk til å bearbeide reaksjonen.