Hopp direkte til innhold

Lekkasje i hjerteklaffen – Aortainsuffisiens

Hvis det er lekkasje i hjerteklaffen, kalles det insuffisiens. Årsaken til lekkasjen kan blant annet være medfødte svakheter, utvidelse av aorta slik at klaffen ikke dekker åpningen godt nok.

Årsak

Aortaklaffen åpner seg ved hvert hjerteslag slik at blodet kan strømme ut i hovedpulsåren (aorta) og videre ut i kroppen.

Etter at alt blodet er strømmet ut fra hjertekammeret, skal klaffen lukke seg, slik at blodet ikke går feil vei og tilbake i hjertet.

Medfødt, høyt blodtrykk og infeksjon?

Hvis det er lekkasje i hjerteklaffen, kalles det insuffisiens. Det fører til at hjertet jobber mindre effektivt. Cirka 100 personer opereres årlig for aortainsuffisiens i Norge.

Årsaken til lekkasjen kan være medfødte svakheter, utvidelse av aorta slik at klaffen ikke dekker åpningen godt nok, infeksjon, revmatisk sykdom eller andre sykdommer.

Også høyt blodtrykk er en risikofaktor. Aortainsuffisiens kan også skyldes at det er en utposning på aorta, så aorta er for stor.

Her kan du lese mer om høyt blodtrykk. 

Illustrasjon av en biologisk hjerteklaff.
Foto: Illustrasjon av en biologisk hjerteklaff.

Dette er en biologisk hjerteklaff

Det finnes to slags klaffer i hjertet. Den ene typen er lokalisert på overgangen mellom for- og hjertekamrene, atrioventrikulærklaffene. Den andre typen, semilunarklaffene, er lokalisert der hovedpulsåren løper ut fra venstre hjertekammer og der lungepulsåren løper ut fra høyre hjertekammer.

Symptomer

Dersom du har en liten lekkasje, vil du ikke merke noe. Først ved større lekkasjer kan du oppleve å bli unormalt trøtt, og at du blir raskere sliten og får tyngre pust ved fysiske anstrengelser.

Du kan ha hjertebank, og hvis lekkasjen blir så stor at selve hjertemuskelen får for lite blod, kan du få brystsmerter.

Undersøkelser

En legeundersøkelse vil avsløre at du har en bilyd på hjertet.

En ultralydundersøkelse vil deretter raskt kunne påvise lekkasjen.

Behandling

Behandlingen går ut på å minske belastningen på hjertet ved at du unngår for mye stress og for store fysiske anstrengelser.

Du kan også få behandling med medisiner. Hvis plagene er store og hjertet viser tegn til overbelastning, må du opereres og få satt inn en mekanisk eller kunstig hjerteklaff.

En mekanisk hjerteklaff til venstre og en kunstig biologisk hjerteklaff til høyre.
Foto: En mekanisk hjerteklaff til venstre og en kunstig biologisk hjerteklaff til høyre.

Ny hjerteklaff: 

En mekanisk hjerteklaff til venstre og en kunstig biologisk hjerteklaff til høyre. 

Prognose

Etter operasjonen vil du ha de samme leveutsiktene som hjertefriske på samme alder.

Du er litt mer utsatt for å få betennelse i hjertet (endokarditt), men dette kan unngås dersom du tar antibiotika i risikosituasjoner, det vil si ved kirurgisk tannbehandling og andre inngrep som for eksempel “kikkertundersøkelser”.

Risikoen ved selve klaffeoperasjonen er liten.

Les mer om rehabilitering her.