Hopp direkte til innhold

Medisiner ved hjerte- og karsykdom

Er du hjertesyk eller har karsykdom, er det en rekke medisiner som oftes brukes. Her finner du oversikten over de vanligste.

Vanndrivende

Vanndrivende (diuretika) medisiner som reduserer væskemengden i kroppen og dermed avlaster hjertet ved hjertesvikt.

Vanndrivende vil bidra til at hevelser (ødem), for eksempel i anklene og bena, avtar.

Diuretika kombineres ofte med andre hjertemedisiner.

Eksempler på mye brukte diuretika:

Kaliumsparende vanndrivende

En annen type vanndrivende medikament er aldosteron-hemmere, for eksempel Aldactone (virkestoff: spironolacton) og Spirix (virkestoff: spironolacton).

De virker vanndrivende, men i motsetning til andre diuretika, gir de ikke kaliumtap. De kalles derfor ofte kaliumsparende diuretika.

Bør vurdere bruk av NSAID-tabletter

Er du hjertesyk, eller i risikosonen, bør du snakke med legen før du begynner å ta høye doser med medisiner som Voltarol eller Naproxen over lang tid.

Digitalis

Digitalis ble opprinnelig laget av revebjelleplanten, og er den eldste hjertemedisinen man kjenner til.

I dag fremstilles digitalis syntetisk og brukes først og fremst for å regulere hjerterytmen ved atrieflimmer og for å styrke hjertets pumpekraft ved hjertesvikt.

Eksempler på digitalis er Digoxin (virkestoff: digoksin). 

Digitalis må tas etter nøye anvisning fra lege for å unngå alvorlige bivirkninger som rytmeforstyrrelser og rask hjertebank. Overdosering kan gi synsforstyrrelser og forvirring.

Blodfortynnende medisiner

Blodfortynnende medisiner ser ut til å virke forebyggende hos både anginapasienter og hos pasienter som har hatt hjerteinfarkt. Det ser ut til at disse medisinene bedrer balansen mellom blodets levringsevne og blodets proppløsende evne.

Får du virkestoffet acetylsalisylsyre (finnes bl.a. i legemidlet Albyl-E) er det nok med 75 –160 mg daglig.

Marevanbruk må følges opp av lege

Hvis legen gir deg resept på virkestoffet warfarin (finnes bl.a. i legemidlet Marevan), må du regne med å gå til kontroll minst hver fjerde til sjette uke.

Når du bruker Marevan skal du følge opp INR-verdiene dine ved hjelp av blodprøver.

INR (International Normalized Ratio) er et mål på blodets levringsevne. Det er viktig å merke seg at INR-verdier varierer over tid, blant annet avhengig av fysisk aktivitet og kosthold. Derfor er det helt nødvendig å kontrollere blodprøvene regelmessig.

Tidligere ble INR målt som TT (Trombotest).

Nye blodfortynnende medisiner

Det er i den siste tiden kommet flere nye blodfortynnende medikamenter på markedet:

  • Eliquis (virkestoff: apixaban)
  • Pradaxa (virkestoff: dabigatran eteksilat)
  • Xarelto (virkestoff: rivaroksaban)

De nye blodfortynnende legemidlene har like god effekt og sikkerhet som Marevan. Men det er viktig å være klar over at alle typer blodfortynnende behandling medfører risiko for blødninger.

Pasienter som har gjennomgått aorta- eller mitralklaffekirurgi, og som har fått kunstig hjerteklaff, skal ikke ta Pradaxa.

Medisiner etter stenting

Etter ballongbehandling og plassering av stent (en indre forstøtning i blodåren), bruker man også andre typer blodfortynnende medisiner som hindrer blodplatene i å slå seg ned på det behandlede partiet i åren. Vanlige medisiner er:

Her kan du lese mer om hjerteinfarkt.

Spis riktig når du bruker Marevan

Bruker du Marevan, er det viktig å være bevisst på kostholdet. I en del matvarer, som rosenkål og spinat, finnes det mye vitamin K som kan påvirke blodets levringsevne.

Beta-blokkere

Betablokkerne roer ned hjertemuskelen og senker blodtrykket, og gjør at hjertet trenger mindre oksygen.

Medikamentet er derfor særlig nyttig når trange årer reduserer tilførselen av oksygenrikt blod til hjertemuskelen.

Virkestoffet metoprolol, som bl.a. finnes i legemidlet Selo-Zoc, er et eksempel på en mye brukt betablokker.

Mindre salt er bedre for hjertet

Et høyt saltinntak bidrar til økt blodvolum og følgelig høyere trykk i pulsårene. Over tid kan dette føre til tilstanden høyt blodtrykk, hypertensjon, noe som belaster hjertet og blodårene.

Kolesterolmedisiner

Kolesterolsenkende midler (statiner) blir i dag anbefalt til nesten alle som har kransåresykdom.

Det er vist at ved å senke kolesterolet blir risikoen for å få nye symptomer redusert.

Eksempler på statiner er:

Her kan du lese mer om høyt kolesterol.

Meld deg på nyhetsbrev

LHLs nyhetsbrev om hjerte- og lungehelse kommer ca. ti ganger i året og inneholder nyttig informasjon og tips til deg som er hjerte- eller lungesyk, pårørende eller bare interessert.

Ved å registrere din e-post samtykker du til at LHL kan sende deg nyhetsbrev med informasjon. Vi bruker ikke din e-postadresse til noe annet enn dette. Du kan når som helst melde deg av. Se også vår info om personvern.

Kalsiumblokkere

Disse medikamentene er også svært nyttige for mange anginapasienter.

Disse medisinene virker på strømmen av kalsium igjennom celleveggene, samtidig som de senker blodtrykket.

Et eksempel på denne typen medikament er Norvasc (virkestoff: amlodipin)

I tillegg kan det være nødvendig med andre medikamenter som senker blodtrykket og letter arbeidsforholdene for hjertet.

Særlig de undergruppene ACE-hemmere, med legemidler som Renitec (virkestoff: enalapril) og AII-antagonister, med medikamenter Cozaar (virkestoff: losartan) som har vist seg å være gunstig.

Ofte bør blodtrykket sjekkes flere ganger før du starter med blodtrykksmedisiner.

Alfa-blokkere

Alfa-blokkere reduserer blodtrykket ved at blodårene utvides.

Eksempler på mye brukte alfa-blokkere er virkestoffet doksazosin (finnes bl.a. i legemidlet Carduran). 

Les mer om høyt blodtrykk her.

Følg legens råd

Det er viktig at du tar medisinene dine slik legen har sagt. Medisinene er en viktig del av behandling og forebygging av hjerte- og karsykdommer.

For at behandlingen skal lykkes, er det viktig at du bruker legemidlene dine riktig, og følger den behandlingen du har avtalt med helsepersonellet.

Riktig medisinsk legemiddelbruk kan medføre færre legemiddelrelaterte problemer, for eksempel unødige sykehusinnleggelser og sykefravær.