Hopp direkte til innhold
Korona

Smitte og inkubasjon

Burde jeg bruke munnbind? Bør helsepersonell testes for koronavirus? Vi svarer på ofte stilte spørsmål rundt smitte.

Hva kan jeg gjøre for å forebygge smitte?

Vi råder deg til å gjøre følgende grep for å forebygge smitte:

  • Unngå å hoste eller nyse direkte på andre.
  • Hold minst én meters avstand til personer som hoster.
  • Hoste inn i et papirlommetørkle som du kaster. Deretter må du vaske deg på hendene.
  • Hvis du ikke har et papirlommetørkle, bør du hoste i albukroken slik at du ikke sprer dråper ut i lufta.
  • Vask hendene ofte og grundig med såpe og lunkent vann, spesielt når du har vært ute blant folk.
  • Du kan også bruke et desinfeksjonsmiddel som inneholder alkohol, hvis du ikke har såpe og vann tilgjengelig.
  • Finn alternativer til håndhilsning og klemming.

Hva kan jeg gjøre for å forebygge smitte? (kortversjon)

God håndhygiene og host eller nys i papirlommetørkle (best) eller albuekroken (nest best) er effektive tiltak for å forebygge smitte av sykdom. Vask hendene ofte. Hold avstand (minst 1 meter). Unngå nærkontakt med andre.

Hvor lang tid tar det før jeg merker symptomer etter jeg er smittet?

Inkubasjonstid (tiden fra man er smittet til sykdommen gir symptomer) er ifølge WHO anslått til å være 5-6 dager, men den kan variere fra 0-14 dager.

Hva er symptomene for koronaviruset?

Symptomene ligner de man ser ved forkjølelse og influensa (luftveisinfeksjon):

  • feber
  • sår hals
  • hoste
  • noen utvikler lungebetennelse med pustevansker

Kan det smitte fra personer uten symptomer?

Den viktigste smitten skjer når personer har symptomer, men det er også mulig med smitte rett før man får symptomer.

Dersom du er (det minste) syk, hold deg hjemme.

Hva skjer dersom jeg har vært nær noen som er smittet uten å være klar over det?

Kommuneoverlegen vil, i samarbeid med Folkehelseinstituttet, kontakte personer som har vært i nær kontakt med en person som har testet positivt på det nye koronaviruset.

Med "nær kontakt" menes kontakt med andre personer med mindre enn to meters avstand i mer enn 15 minutter, eller direkte fysisk kontakt.

Hva skjer dersom jeg har vært i nær kontakt noen som er smittet og er klar over at personen er smitte?

Hvis du har hatt nær kontakt med en som er bekreftet smittet av koronavirus skal du i hjemmekarantene og følge reglene for det. Dette gjelder ikke helsepersonell som har benyttet forsvarlig beskyttelsesutstyr.

Med "nær kontakt" menes kontakt med andre personer med mindre enn to meters avstand i mer enn 15 minutter, eller direkte fysisk kontakt.

Karantenen skal vare i 14 dager fra den dagen kontakten skjedde.

Hva menes med nær kontakt?

Med "nær kontakt" menes kontakt med andre personer med mindre enn to meters avstand i mer enn 15 minutter, eller direkte fysisk kontakt.

Hva gjør jeg hvis jeg er eller blir forkjølet?

Alle med forkjølelsessymptomer skal holde seg hjemme. Du bør holde deg hjemme ett døgn etter at du er blitt symptomfri. Mens du er hjemme, skal du være nøye med hånd- og hostehygiene for å unngå å smitte andre i husstanden.

Helsepersonell kan gå på jobb selv om noen i husstanden har forkjølelsessymptomer.

Hva gjør jeg hvis jeg tror jeg er smittet?

  • Hvis du er syk, hold deg hjemme
  • Hvis du er syk og trenger legehjelp, eller har behov for individuell helserådgivning, kontakt fastlege på telefon eller elektronisk.
  • Har du behov for akutt helsehjelp og ikke kommer i kontakt med fastlegen, ring 116117.
  • Det er kun ved livstruende sykdom eller skade 113- nummeret skal ringes.

Burde jeg bruke munnbind?

Bruk av munnbind utenfor helsetjenesten er ikke anbefalt

Hvorfor anbefales det ikke å bruke munnbind?

Det anbefales ikke munnbind for friske personer. Dette gjelder ikke dersom man jobber i helsetjenesten, eller har kontakt med en person med bekreftet eller mistenkt infeksjon med koronaviruset.

Feilbruk forekommer ofte og personer som bruker munnbind tar seg oftere til ansiktet, noe som kan øke smittefaren.

Personer som er syke kan bruke munnbind for å hindre smitte til andre.

Hvem bør testes for koronavirus?

De fleste som har symptomer på akutt luftveisinfeksjon, behøver ikke testes for det nye koronaviruset (covid-19). Testene bør forbeholdes sårbare grupper og helsepersonellet som behandler dem. Det er laget testkriterier for hvem som bør testes:

  • Pasienter med akutt innsettende luftveisinfeksjon* med behov for innleggelse
  • Innlagte pasienter i alle helseinstitusjoner med akutt luftveisinfeksjon
  • Ansatte i helsetjenesten med pasientnært arbeid med akutt innsettende luftveisinfeksjon
  • Person med akutt luftveisinfeksjon som har vært i nærkontakt med et bekreftet tilfelle av covid-19 der smitteoppsporing er indisert
  • Spesielt sårbare grupper bør vurderes for testing selv ved milde symptomer

*akutt luftveisinfeksjon med minst ett av symptomene feber, hoste, kortpustethet

Informasjon i dette avsnittet er hentet fra helsenorge.no – smitte og inkubasjon – klikk her.

 

Smitte og helsepersonell

Bør helsepersonell testes for koronavirus?

Ansatte i helsetjenesten med pasientnært arbeid med akutt innsettende luftveisinfeksjon er blant de prioriterte målgruppene for testing.

Jeg er helsepersonell og i risikogruppen, må jeg ta prøver av personer med mulig koronasmitte?

Helsepersonell med pasientkontakt, har risiko for eksponering for koronasmitte fra syke personer som oppsøker helsetjenesten. Dersom helsepersonell også selv har egen risikofaktor(er), kan det være fornuftig at annet helsepersonell uten risikofaktorer tar prøver av og behandler potensielt koronasmittede personer der dette er mulig.

 

Risikogruppene

Hvem er i risikogruppen?

Basert på opplysninger fra utbruddet i Kina, ser det ut til at følgende grupper har høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19:

  • Eldre personer (>65 år)
  • Voksne personer med underliggende kronisk sykdom som hjerte-karsykdom (kardiovaskulær sykdom), diabetes, kronisk lungesykdom, kreft og høyt blodtrykk (hypertensjon)
  • Personer som røyker har mulig også en høyere risiko for alvorlig forløp av koronavirus-sykdommen

Er det noen av risikogruppene som er ekstra utsatt?

Det er særlig eldre personer med risikofaktorer som kan få alvorlig forløp av covid-19.

Jeg går på behandling som demper immunforsvaret bør jeg stoppe denne?

Det er ikke grunnlag for å fraråde oppstart eller stoppe pågående immunsupprimerende behandling. Dersom personer som bruker immunsupprimerende behandling blir syke, kan de ta kontakt med egen lege for råd i forhold til medisinering, prøvetagning og undersøkelse.

Folkehelseinstituttet har egne råd til personer som går på immunsupprimerende behandling, eller som skal starte med slike medikamenter.

Jeg er i risikogruppen, hva gjør jeg hvis jeg blir syk?

Dersom du får symptomer som feber, hoste, kortpustethet, og nedsatt allmenntilstand, ta kontakt med egen lege eller legevakt (telefon 116117). Ved alvorlige symptomer, ring 113.

Hold kontakt med de nærmeste, så du kan be om hjelp hvis du blir syk. Hvis du er syk og ikke har nære kontakter, kan det lages avtale om oppfølging med den lokale helsetjenesten.

Hvordan kan jeg redusere risiko for å bli smittet?

  • Hold deg hjemme så mye som mulig
  • Hold avstand til andre og unngå folkemengder
  • Unngå offentlig transport hvis mulig
  • Vask hendene ofte og grundig med såpe og lunkent vann, spesielt når du har vært ute blant folk. Hånddesinfeksjon er et godt alternativ dersom håndvask ikke er mulig
  • Unngå håndhilsning og klemming
  • Unngå unødvendig samvær med personer med symptomer på luftveissykdom
  • Vask hjemmet hyppig, og gå spesielt over flater som ofte berøres
  • Hvis personer i husholdningen ikke føler seg friske (spesielt hvis du mistenker koronavirussykdom), begrens samværet og kontakt lege dersom du har medisinsk behov
  • Begrens pass av mindre barn
  • Arbeidstakere i risikogrupper bør samtale med arbeidsgiver om mulighet for fjernarbeid/fjernundervisning og tilrettelegging for videokonferanser

Hvordan kan jeg best mulig forberede meg dersom det blir spredning av koronavirus i lokalsamfunnet?

  • Sørg for at du har nødvendige medisiner tilgjengelig
  • Hold avstand til andre og unngå folkemengder
  • Begrens offentlig transport dersom det er mulig
  • Lag avtaler om hvem som kan hjelpe deg med nødvendige innkjøp. Undersøk om din kommune har avtale frivillige organisasjoner som kan hjelpe deg ved behov
  • Flere brukerorganisasjoner har utvider nå bemanningen til å besvare spørsmål fra personer med kroniske sykdommer per telefon
  • Lurer du på noe med diabetes og korona? Ring Diabeteslinjen på telefon 815 21 948

Jeg har en kronisk sykdom og er avhengig av oppfølging fra lege/fastlege/sykehus/etc. hva skjer med denne oppfølgingen nå?

Folkehelseinstituttet anbefaler at pasienter med kroniske sykdommer som skal til undersøkelse og avtalte kontroller, opprettholder avtalene med mindre de får annen beskjed fra behandlende instans. Ved tvil kan man ta kontakt med behandlende instans.

Jeg er helsepersonell og i risikogruppen, må jeg ta prøver av personer med mulig koronasmitte?

Helsepersonell med pasientkontakt, har risiko for eksponering for koronasmitte fra syke personer som oppsøker helsetjenesten. Dersom helsepersonell også selv har egen risikofaktor(er), kan det være fornuftig at annet helsepersonell uten risikofaktorer tar prøver av og behandler potensielt koronasmittede personer der dette er mulig.

Kan jeg fritt besøke familie og venner på helse- og omsorgsinstitusjoner?

Nei, det innføres restriksjoner for besøkende til alle landets helseinstitusjoner. Det vil bli innført adgangskontroll. Dette er for å ivareta smittevern for pasienter.

Personer som har risiko for å være smittet skal avvises fra alle landets helseinstitusjoner.

Informasjon i dette avsnittet er hentet fra FHI.no – klikk her.

 

Rengjøring og hygiene - hjemme og offentlig

Er det fortsatt viktig med håndhygiene når man mistenker smitte eller er bekreftet smittet?

Personer som er syke bør vaske hendene godt når det er risiko for at de har fått smittestoff på hendene (for eksempel etter å ha pusset nesen), før de berører gjenstander i omgivelsene.

Håndvask med såpe og lunkent vann anbefales, men hånddesinfeksjon er et godt alternativ som også kan gjennomføres ved sykesengen.

Hva gjelder for håndvask for resten av husstanden til en smittet person?

Det er også viktig at husstanden/familiemedlemmer/kollektivet og andre som er i kontakt med den syke er ekstra påpasselig med håndhygiene etter kontakt med den syke eller med gjenstander som kan inneholde smittestoffer, som for eksempel snytepapir. 

Hvor ofte bør jeg vaske? / Hvor lenge lever viruset på overflater?

Det er usikkert hvor lenge viruset kan leve på overflater. Det vil variere med overflate, temperatur, sollys og luftfuktighet. Fordi virus kan finnes på overflater er håndvask det viktigste tiltaket.

Hvor ofte vaskes det på kollektivtransport? / Vaskes det ekstra på bussen/t-bane/tog/etc.?

Helsedirektoratet har oppfordret kollektivselskaper til å sette i gang ekstra rengjøring av T-banevogner, busser, trikker osv. Helsedirektoratet oppfordrer også til ekstra rengjøring på områder med stor publikumstrafikk.

Kan jeg vaske klær og gjøre rent boligen som vanlig?

I husholdninger der det ikke er bekreftet smitte med koronavirus kan renhold utføres som vanlig. Vanlige renholdsmidler kan benyttes.

I husholdninger der det er påvist smitte og isolering i hjemmet er aktuelt, se Råd til pasienter som isoleres i hjemmet.

Få nyhetsbrev fra LHL

Her kan du lese nytt om fysisk aktivitet og helse, kosthold, korona, allergi, luft, pasientrettigheter og mye mer som kan hjelpe deg med å få en god helse.

Ved å registrere din e-post samtykker du til at LHL kan sende deg nyhetsbrev. Vi bruker ikke din e-postadresse til noe annet enn dette.

Du kan når som helst melde deg av. Les mer om hvordan vi behandler dine data på lhl.no/personvern
Vi bruker Mailchimp til å sende nyhetsbrev. Les om MailChimp og personvern.