Hopp direkte til innhold
Korona
Nils Henrik Holmedal

Økende behov for Covid-19 rehabilitering

Rehabilitering er viktig for pasienter som 3-6 måneder etter Covid-19 fortsatt sliter med senskader. På LHL sykehuset Gardermoen står et tverrfaglig team klart.

– Vi er i en bratt oppoverbakke i forhold til Covid-19 rehabilitering, sier avdelingsoverlege ved LHL-sykehuset Gardermoen, Nils Henrik Holmedahl.

Senskadene på de som kommer til rehabilitering etter Covid-19 sykdom er, ifølge Holmedahl, veldig sammensatt, og det er stor forskjell på hver enkelt.

– Det som går igjen er at de er dekondisjonerte, det vil si at de har tapt mye muskelmasse, de er slitne og tungpustet. Bare det å gå opp en trapp oppleves tungt. Noen ganger finner vi ”målbare” kroppslige eller somatiske funn i pusteprøver eller på røntgen som viser svekket lungefunksjon, og andre ganger er det mer en mental fatigue, sier Holmedahl.

Alvorlige senskader

Mange pasienter med et alvorlig Covid-19 forløp sliter i lang tid med ulike symptom knyttet til kognitiv funksjon, angst, depresjon, nevromuskulære plager, nedsatt lungefunksjon og tung pust.

– Mange som kommer hit har et uhensiktsmessig pustemønster. De puster ubevisst for mye, nesten hyperventilerer. Det gir ubehag og det er viktig å bli bevisst på og lære enkel lunge - og pustefysiologi. Det bidrar til å lære å puste riktig. Mange kommer og med brystsmerter. Det kan være skremmende og mange forbinder det med hjertesykdom. Det er viktig å få en beskrivelse av smerter og gjøre grundige undersøkelser. Mange opplever hukommelsessvikt og sliter med å henge helt med. Søvnforstyrrelser er og vanlig. Det henger ofte sammen med stress og angst, sier han.

Ifølge Holmedahl ser de nå, drøyt ett år etter starten på Covid-19, at de som har symptomer 3 til 6 måneder etter sykdommen ofte trenger mer profesjonell hjelp.

De som har lunge -og hjerte symptomer og nedsatt pustefunksjon er de vi kan hjelpe mest effektivt.

– De med hovedproblem nevromuskulære eller kognitive skader er andre institusjoner og sykehus gode på. Det er viktig å bruke kompetansen der den finnes!

 Tverrfaglig kompetanse

Det er en stor gjeng med fagfolk som jobber med rehabiliteringen av Covid-19 syke.

– Når du er akutt, alvorlig syk handler det om å overleve. Men når sykdommen blir langvarig eller kronisk hoper ting i livet seg opp. Å være syk og borte fra jobb kan være en økonomisk katastrofe for mange, sier Holmedahl.

Gjennom oppholdet får pasienten aktiv opptrening, kostholdsveiledning, bistand i utfordringer knyttet til jobb, hjelp til å takle stress og bearbeide eventuelle traumer knyttet til Covid-19 sykdommen.

Ifølge Bente Doknes, direktør ved LHL-sykehuset Gardermoen, møtes pasientene av en gjeng dedikerte og kompetente medarbeidere som gjør alt de kan for at oppholdet her skal være best mulig på alle måter.

Bente Doknes

Bente Doknes

Tlf: +47 90 91 16 18

– Dette gjelder fra de møter i resepsjonen til de forlater sykehuset, sier hun.

Selve rehabiliteringsprosessen er, ifølge Doknes, et individuelt tilpasset og tverrfaglig basert rehabiliteringsløp, med fokus på pasientens muligheter og potensiale.

– Vi driver spesialisert kompleks rehabilitering og har mange ulike faggrupper; leger, sykepleiere, hjelpepleiere, psykologer, sosionomer, ergoterapeuter, fysioterapeuter, idrettspedagoger og kliniske ernæringsfysiologer, og alle jobber tett sammen for å hjelpe pasienten på best mulig måte, sier hun.

– De pasientene vi har erfaring med har stort sett et kompleks sykdomsbilde med ulike senvirkninger. Mange har vært innlagt på sykehus over lengre tid, ofte på intensiv, og de har i stor grad lungeutfordringer, med kortpust/ tungpust og nedsatt oksygenopptak, ofte i kombinasjon med redusert matlyst og smak- og luktesans. De er preget av utmattelse, engstelse/ angst, kognitiv svikt (med redusert hukommelse og konsentrasjonsproblemer) og redusert fysisk funksjonsnivå.

Det er vanskelig å ta tak i alle disse utfordringene på egen hånd. De er usikre på hvor og hvordan de skal begynne, og kjenner ofte på en motløshet. Situasjonen er sammensatt, og man trenger hjelp fra flere fagfelt.

Da kan vi med vårt tverrfaglige team bidra med vår kompetanse, og samtidig virkelig motivere pasientene til å bidra selv.

Det er jo ikke slik at vi gjør jobben for de, men vi lærer de hvordan de skal gjøre den, sier hun.

Bedre livskvalitet

Senskader fra Covid-19 kan føre til nedsatt livskvalitet. Men en undersøkelse gjort av LHL Sykehuset i april på ca 100 pasienter viste positive resultater. Alle rehabiliteringspasienter fikk et skjema for kvalitetsindikatorer før ankomst, ved avreise og 6 måneder etter rehabiliteringen. Undersøkelsen viste at livskvaliteten var på 49 av 100 da de kom inn på LHL sykehuset og hadde steget til 63 da de reiste. Etter 6 måneder hjemme hadde den steget ytterligere til 72 på generelle livskvalitetsmål. En annen undesøkelse som måler stress og grad av psykisk lidelse, målte 5,7 ved innleggelse, og den hadde gått ned til 4,2 ved utskrivning. Så graden av depresjons -og angstsymptomer var betraktelig lavere etter rehabiliteringen.

– Vi ser at de som kommer hit og som har vært alvorlig syke, har en kjempestor progresjon, sier Holmedahl.

Vi har sett pasienter komme inn hit på båre og som i starten måtte ha hjelp til å snu seg i senga, og stått med tårer i øynene når de etter 4 uker går ned trappa med kofferten i hånda.

Bente Doknes mener rehabilitering for disse pasientene er veldig viktig.

– Både med tanke på sykdomsforløpet de har vært igjennom, den traumatiske opplevelsen, angst, bekymringer, ettervirkninger/ senskader og hjelp til å komme videre både fysisk og mentalt.

Det å kunne snakke med andre som har vært igjennom det samme, tørre å presse seg under trygge forhold, få undervisning om fysisk aktivitet og trening, kostholdsveiledning, rådgivning i forhold til å komme tilbake i jobb, samtale med psykolog om sine opplevelser og bekymringer er viktig samtaler.

Vi får gode tilbakemeldinger på at pasientopplevelsen ved å være her er meget positiv, og at de føler seg godt ivaretatt på alle måter, sier Bente Doknes.

 Hvem kan søke?

– LHL jobber på oppdrag fra det offentlige, og rehabilitering etter Covid-19 er et offentlig ansvar. Både de som har vært innlagt på sykehus og de som har hatt Covid-19 hjemme kan henvises til rehabilitering. Fastleger og sykehusleger kan henvise pasienter til en regional koordinerende enhet og så henviser de videre til oss, sier Holmedahl.

Siden rehabiliteringen på LHL-sykehuset Gardermoen startet etter nedstengningen i fjor vår, har det vært over 200 pasienter med Covid-19 innlagt. Per i dag er det 20 pasienter på Covid-19 rehabilitering, 71 har fått oppmøtetid og 23 står på listen over å bli vurdert for opphold.

Covid-19 syk fikk hjelp av LHL

Store mørketall

Trykket øker i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Og ifølge Holmedahl er det nok og endel mørketall over de som burde kommet på rehabilitering, men som ikke vet hvor de skal henvende seg eller som har en fastlege som ikke er godt nok informert.

– Det er viktig at tilbudet om rehabilitering blir mer strukturert og organisert.

Jeg er sikker på at vi kommer til å se en økning i antall pasienter som har behov for rehabilitering etter Covid-19 utover sommeren og høsten.

– Jeg har et håp om at vi i Norge nå kan se en ende på store ukontrollerte utbrudd, men vi har på langt nær sett toppen av rehabiliteringsbehovet, avslutter han.