Hopp direkte til innhold
Korona

Råd til personer med hjerte-karsykdom

Norske helsemyndigheter oppgir at mennesker med hjerte- og karsykdom har økt risiko for å utvikle alvorlig symptomer om de blir smittet av koronavirus (Covid-19). Pasienter med hjerte- og karsykdommer er imidlertid en sammensatt gruppe, med forskjellig risiko avhengig av tilstanden hos den enkelte. Hva er det med hjertesykdommer som øker risikoen, og hvem er mest utsatt?

Alder

Eldre personer defineres av WHO som de over 65 års alder. I mange land er 65 år en høy alder, men i Norge regnes ikke det uten videre som høy alder. Vi vurderer mer den enkelte ut fra hvor frisk og aktiv den enkelte er. Risiko øker med økende alder, men sterk økning kommer først etter 75-80 års alder. En 65-åring med godt regulert hjertesykdom har bare moderat økt risiko. Særlig gjelder det de som bare har høyt blodtrykk som "hjerte-karsykdom". Halvparten av alle over 70 år i Norge behandles med blodtrykkssenkende medisiner. Alle disse har ikke høy risiko.

Folkehelseinstituttet anbefaler bruk av munnbind i visse situasjoner. Det er viktig at munnbind brukes korrekt. Les mer på fhi.no

Les også: Gode råd ved bruk av munnbind

Hvilke grupper av hjertesyke er mest utsatt?

Hjertesviktpasienter er en stor gruppe (ca. 100 000 i Norge), og denne tilstanden innebærer økt risiko ved Covid-19. Dette er fordi ved hjertesvikt passerer mindre blod gjennom lungene per minutt, og derfor tilføres blodet mindre oksygen. Lungene blir mer væskefylte fordi hjertet pumper dårligere unna, og dette øker risiko for lungebetennelse, som er det Covidpasienter dør av.

Hjertesvikt er en tilstand man ser som en komplikasjon til flere hjertesykdommer. Å ha gjennomgått et større hjerteinfarkt kan ofte gi hjertesvikt. Dårlig regulert blodtrykk og diabetes, særlig når man har hatt disse tilstandene i mange år, øker risiko for hjertesvikt. Det samme kan flimmerhjerte (atrieflimmer) føre til, særlig ved langvarig og rask flimmer. Medfødte hjertefeil er en stor og sammensatt gruppe av pasienter, og kan hos noen føre til hjertesvikt.

Klaffefeil i hjertet: Pasienter som har gjennomgått operasjoner for feil på hjerteklaffer, eller som har hjerteklaffefeil som overvåkes, vil i en del tilfelle ha større risiko for å utvikle hjertesvikt. Pasienter som er hjertetransplantert har nesten alle hatt hjertesvikt før operasjonen, og må følges nøye for ikke på ny å utvikle hjertesvikt.

Hjertesvikt blir ikke alltid oppdaget i en tidlig fase av sykdommen, og det er viktig at diagnose er stillet og behandling igangsatt. Unormal tungpustethet, unormal fysisk trettbarhet og hevelser i bena er alle symptomer som er hyppig forekommende ved hjertesvikt.

Veldig god behandling, både med medisiner og livsstil, er det viktigste for at pasienter med hjertesvikt kan beskytte seg best mulig mot alvorlig Covid-19-sykdom.

Moderat fysisk aktivitet er bra for de fleste hjertesviktpasienter. I samråd med fastlegene må man i tillegg sikre at man har optimale doser og sammensetning av de medisinene man står på for sin hjertesvikt.

LHL mener at personer som defineres som risikopasienter grunnet underliggende sykdom bør prioriteres når de kontakter helsetjenesten med mistanke om symptomer på koronainfeksjon, slik at de kommer hurtigst mulig under behandling. Det vil kunne redusere risiko for alvorlig og fatalt sykdomsforløp. Symptomer ved Covid-19-sykdommen er veldig varierende, og både symptomer fra bryst- og mageregionen kan være tegn på sykdommen. Ikke nøl med å kontakte lege ved uklare symptomer hvis du er hjertepasient.

Råd til pasienter med underliggende hjerte- karsykdom:

  1. Ha nok medisiner, minst for to uker i eventuell karantene.
  2. Oppsøk helsevesenet ved forverring av din grunnsykdom.
  3. Sørg for god grunnmedisinering – det er nå ekstra viktig å ta faste medisiner som du skal.
  4. Ha så god kontroll på blodtrykket som mulig, ta blodtrykksenkende medisiner som foreskrevet av lege.
  5. Kontakt lege ved tung pust og om hjertet slår unormalt raskt uten at du har vært i fysisk aktivitet.
  6. Alle i risikogruppene bør vaksineres mot influensa hvert år. Vaksine mot lungebetennelse bør tas hvert 5.–10. år.
  7. Oppgi at du er i risikogruppen om du kontakter helsetjenesten med mistanke om koronasmitte.
  8. Oppretthold en sunn livsførsel med sunt kosthold og tilpasset fysisk aktivitet.
  9. Ha god hånd- og hostehygiene, hold avstand til andre og vær mest mulig hjemme.
  10. Følg rådene fra helsemyndighetene.

Hjertepasienter skal alltid ringe 113 ved:

  • Plutselig og vedvarende smerter i brystet
  • Plutselig og vedvarende mavesmerter
  • Akutt åndenød
  • Plutselig hjertebank og en av de overnevnte symptomer
  • Tiltagende eller akutt åndenød
  • Tiltagende eller akutt svimmelhet

Nyhetsbrev: oppdaterte råd og tips

Helsedirektoratet har gitt LHL i oppdrag å være deres ressurs for spesialisert informasjon rundt koronaviruset, tips og råd, knyttet til hjerte- og lungepasienter. Meld deg på nyhetsbrev så holder du deg oppdatert.

Ved å registrere din e-post samtykker du til at LHL kan sende deg nyhetsbrev. Vi bruker ikke din e-postadresse til noe annet enn dette.

Du kan når som helst melde deg av. Les mer om hvordan vi behandler dine data på lhl.no/personvern
Vi bruker Mailchimp til å sende nyhetsbrev. Les om MailChimp og personvern.