LHL Hjerneslag

Hopp direkte til innhold

Interessepolitisk program LHL Hjerneslag 2018–2020

Hjerneslag er en av de hyppigste dødsårsakene i Norge, den vanligste årsaken til alvorlig funksjonshemming som ikke er medfødt, og viktig årsak til uførhet og langvarig institusjonsomsorg.

Hjerneslag

Hjerneslag kan gjennom fysiske, psykiske og kognitive utfordringer påføre den enkelte store lidelser, redusert livskvalitet og påvirke relasjonene til de nærmeste og omgivelsene. Det er imidlertid ingen hjerneslag som er like, utfallene er forskjellige og konsekvensene blir dermed ulike. 

Hjerneslag har store samfunnsøkonomiske kostnader. 

Hovedutfordringen på hjerneslagområdet 

Helsedirektoratets statusrapport om hjernehelse som kom i 2017 dokumenterer uønsket variasjon i behandlingstilbudet og kompetansen ved de rundt 50 sykehusene som behandler hjerneslag i Norge. Rapporten peker på at det er behov for mer likeverdige nasjonale tjenester innen akutt hjerneslag, at det er store geografiske variasjoner i omfang og kvalitet på rehabiliteringstilbudet mellom kommunene og i spesialisthelsetjenesten, og at for få slagrammede har en aktiv individuell plan.

Gjennom økt kunnskap og bevissthet i befolkningen kan risikoen for hjerneslag reduseres og flere kan komme tidsnok til optimal behandling. Gjennom rask diagnostisering og optimal behandling kan alvorlige utfall ved hjerneslag reduseres. Og gjennom tidlig rehabilitering og god oppfølging kan flere leve et godt liv selv etter et gjennomgått hjerneslag.

LHL Hjerneslag vil i perioden 2018-2020 prioritere tre satsingsområder:

  • Økt kunnskap og bevissthet i befolkningen om symptomer på hjerneslag og viktigheten av å ringe 113 når disse oppstår
  • Styrke tilbudet om rehabilitering og oppfølging, og redusere lokale forskjeller
  • Bedre mulighet for fortsatt tilknytning til arbeidslivet etter hjerneslag

LHL Hjerneslags rolle

LHL Hjerneslag er en del av LHL, og skal være landets ledende bruker- og interesseorganisasjon for slagrammede og pårørende. LHL Hjerneslag henvender seg også til helsepersonell og andre som er opptatt av opplysning, forebygging, behandling, rehabilitering og forskning på hjerneslagområdet.

LHL Hjerneslags overordnede mål er en reduksjon i forekomst av hjerneslag, funksjonsnedsettelse og tidlig død som følge av slag, samt en bedre og enklere hverdag for slagrammede og pårørende.

LHL Hjerneslag arbeider for å forebygge hjerneslag, sikre best mulig behandling, rehabilitering og oppfølging av slagrammede og best mulig støtte til de som har hatt slag og deres pårørende.

LHL Hjerneslag skal:

  • Være en kunnskapsbasert, aktiv og inkluderende organisasjon
  • Gi slagrammede og pårørende tilbud om fellesskap, møteplasser, aktiviteter og informasjon
  • Representere slagrammede og pårørendes interesser på arenaer hvor LHL Hjerneslag blir invitert til å delta, eller selv tar initiativ til å bidra
  • Samarbeide med andre fag- og interesseorganisasjoner for å fremme slagrammede og pårørendes interesser 
  • Være en pådriver for at ny kunnskap, metoder og teknologi tas i bruk i behandling, rehabilitering og oppfølging av pasienter med hjerneslag
  • Bidra til å følge opp LHLs strategi og interessepolitiske program 2018-2020
  • Bidra til at LHL etablerer nye tilbud for slagrammede innen forebygging, rehabilitering og oppfølging
  • Bidra til at LHLs lokallag har en lokal "advokatrolle" for slagrammede og pårørendes interesser

Forebygging

80 prosent av hjerneslagene er forbundet med risikofaktorer det er mulig å påvirke. Flere av de vanligste risikofaktorene for hjerneslag er de samme som for mange hjerte- og karsykdommer, og kreftformer.

LHL Hjerneslags mål er å bidra til å redusere påvirkningen av risikofaktorer.

LHL Hjerneslag vil arbeide for:

  • Økt kunnskap i befolkningen om symptomer på hjerneslag og bevissthet om å ringe 113 når symptomer oppstår
  • Økt bevissthet i befolkningen om at man kan redusere risikoen for hjerneslag gjennom en sunn livsstil med fysisk aktivitet, sunt kosthold, uten bruk av tobakk, vektkontroll og ikke overdrevet alkoholforbruk
  • Økt bevissthet i befolkningen om at man kan redusere risikoen for hjerneslag ved å identifisere og behandle risikotilstander som høyt blodtrykk, høyt kolesterol, atrieflimmer og diabetes
  • Nasjonale tilbud om screeningløsninger for atrieflimmer (hjerteflimmer) i utvalgte risikogrupper, enten i offentlig regi eller gjennom å motivere til bruk av nye teknologiske løsninger for privatpersoner

Behandling 

For å oppnå en optimal behandling, er det viktig at befolkningen kjenner til de viktigste symptomene på hjerneslag, slik at de kan reagere raskt og ringe nødnummer 113.

Behandlingen av hjerneslag er kraftig endret de siste årene, hvor proppløsende behandling (trombolyse) og trombektomi (blodproppfisking) kan hindre store skader eller død.

Det er avgjørende at slagpasienter kommer raskt til sykehus. Det ligger derfor et stort potensiale i rask logistikk og diagnostikk samt korrekt utvelgelse av pasienter til behandling med trombolyse, trombektomi og øvrig god slagbehandling.

Behandling i slagenhet reduserer dødelighet, funksjonssvikt og behov for sykehjemsplass. Direkte innleggelse og behandling i slagenhet så fort som mulig er av avgjørende betydning for et godt behandlingsresultat.

Det er viktig at slagrammede får ta del i den medisinske og teknologiske utviklingen som skjer, enten det er gjennom metoden trombektomi eller ved hjelp av telemedisin.

LHL Hjerneslags mål er et helsevesen der alle slagrammede er sikret rask behandling av best mulig kvalitet.

LHL Hjerneslag vil arbeide for:

  • En god slagbehandling ved sykehus over hele landet, hvor det er en gjennomtenkt balanse mellom hensynet til robuste fagmiljøer som sikrer god kvalitet på tilbudene og en tjenestetetthet som bidrar til rask hjelp og nødvendig trygghet uavhengig av bosted
  • Akuttilbudet organiseres etter prinsippet om en dør inn for alle pasienter, slik at man unngår å flytte pasienter mellom sykehus i akuttforløpet
  • Økte ressurser til helsevesenet for å følge opp utfordringene oppsummert i Helsedirektoratets statusrapport for hjernehelse fra 2017, anbefalingene i nasjonale faglige retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag og pakkeforløp ved hjerneslag
  • En styrket ambulansetjeneste som sikrer et likeverdig akuttilbud over hele landet
  • Større tetthet av CT-skannere for å identifisere type hjerneslag og igangsette riktig akuttbehandling
  • Flere sykehus med tilbud om blodproppfisking (trombektomi)
  • At pasienter med TIA (drypp) som hovedregel skal innlegges som øyeblikkelig hjelp, på lik linje med pasienter med brystsmerter

Rehabilitering, oppfølging og rettigheter 

Mange slagrammede, spesielt de yngre, opplever oppfølgingen som tilfeldig og lite tilpasset deres behov.
I all rehabilitering og oppfølging er det viktig å se muligheter og fremme håp; dette handler om unike enkeltmennesker og ikke en homogen gruppe.

Systematisk teambasert tverrfaglig rehabilitering integrert i akuttbehandlingen, har vist seg å ha god effekt.

LHL Hjerneslags mål er at tverrfaglig rehabilitering skal bli tilgjengelig for alle slagrammede som har behov for det, og at slagrammede og pårørende skal få en god, støttende og respektfull oppfølging.

Mange slagrammede opplever depresjon og angst etter hjerneslag. Opp mot 70 prosent sliter med fatigue (utmattelse). Samfunnets økte oppmerksomhet på psykisk helse må også gjelde for slagrammede og pårørende.

LHL Hjerneslag vil arbeide for:

  • Realisering av retten til god tverrfaglig rehabilitering
  • At alle som har hatt hjerneslag får starte rehabiliteringsfasen med tilbud i henhold til hvordan en slagenhet skal organiseres
  • At rehabiliteringen forankres i den slagrammedes livssituasjon og det livet som skal leves videre, enten det dreier seg om rehabilitering i sykehus, i annen institusjon eller i hjemmet
  • At helsemyndighetene utreder situasjonen for unge slagrammede og gjennomfører målrettede tiltak for å bedre deres livssituasjon
  • At Stortinget innfrir sitt løfte fra 1990-tallet om at ingen unge skulle plasseres på sykehjem mot sin vilje etter 2005
  • Styrking av samhandling og koordinering med og rundt den enkelte bruker, blant annet gjennom økt satsing på bruk av en aktiv individuell plan (IP)
  • En bedre logopedtjeneste i kommunene 
  • En bedre oppfølging for slagrammede med synsvansker
  • Kommunale hjerneskadekoordinatorer 
  • At alle med behov for tilrettelagt bolig må få økonomisk støtte til tilretteleggingen
  • At fastleger med slagrammede som pasienter uoppfordret stiller spørsmål om psykisk helse, spesielt i tidlig fase, og aktivt følger opp pasienten
  • Bedre informasjon til alle i helsetjenesten, slagrammede og pårørende om ortopediske hjelpemidler og mulighetene som ligger innenfor dette området 
  • At systemet for ortopediske hjelpemidler forblir en rettighetsbasert ordning forankret i folketrygdloven, og at slagrammede får gode tilbud om ortopediske hjelpemidler 
  • At de kommunale frisklivssentralene får en sentral rolle i å gi tilbud til slagrammede
  • At egenandelene holdes på et moderat nivå og at kronisk syke har gode skjermingsordninger
  • At flest mulig slagrammede i yrkesaktiv alder kan vende tilbake til arbeidslivet enten gjennom ordinært arbeid eller gjennom aktiv tilrettelegging eller omskolering 
  • Økt kunnskap om fatigue hos blant andre arbeidsgivere, slik at de kan bidra til bedre tilrettelegging for slagrammede som skal forsøke å komme tilbake i arbeidslivet
  • Lovfestet garanti for parallell utvikling i lovfestede ytelser og yrkesaktives lønninger
  • At innslagspunktet i egenandelstak 1 senkes og at egenbetaling på kommunale tjenester i hjemmet, visse medisiner og flere tannhelsetjenester blir innlemmet i ordningen med egenandelstak 2

Pårørende 

Pårørendes omsorg for familiemedlemmer er av uvurderlig og avgjørende betydning for mange slagrammede.

Pårørende er en viktig ressurs i rehabiliteringen, og det må tilrettelegges for at de kan få opplæring, roller og oppgaver som kan motivere den slagrammede til å nå de definerte behandlingsmålene.

Tidligere fikk slagrammede være lengre på sykehuset og ble gjerne overført til en rehabiliteringsinstitusjon i etterkant. I tråd med Samhandlingsreformens intensjon har liggetiden gått ned og ført til at flere i dag rehabiliteres i hjemmet eller i hjemkommunen. Dette har ført til at det hviler et større ansvar på pårørende nå enn før.

LHL Hjerneslags mål er at samfunnet skal verdsette og legge til rette for pårørendes innsats og rolle som ressurs og støtte for slagrammede.

LHL Hjerneslag vil arbeide for:

  • En helhetlig pårørendepolitikk og realisering av nasjonal strategi for pårørende
  • God rådgivning og veiledning til både slagrammede og pårørende, og egne tiltak i situasjoner hvor barn er pårørende 
  • Tilbud om familiekurs til slagrammede og pårørende 
  • Bedre tilrettelegging og sterkere anerkjennelse av pårørendes omsorgsinnsats gjennom blant annet rett til omsorgsstønad
  • Økt oppmerksomhet om pårørendes helsesituasjon som følge av krevende omsorgsoppgaver

Brukermedvirkning

LHL Hjerneslag vil på brukermedvirkningsområdet jobbe tett sammen med LHL for å følge opp LHLs program for 2018-2020.

Forskning

Hjerneslag har tidligere vært en sykdom med lav prestisje i det medisinske miljøet og med knappe ressurser til slagforskning. Dette er i ferd med å endres. Forskning og kompetanse er avgjørende for god behandling, rehabilitering og oppfølging.

Som følge av raskere og bedre behandling – som i stor grad kan tilskrives organiseringen av behandlingen i slagenheter - dør færre av hjerneslag enn tidligere. Men det betyr også at det er flere som lever videre med et hjerneslag og de ettervirkningene av ulik grad og former dette har. For noen betyr det for eksempel en betydelig funksjonssvikt. Samtidig kan en aldrende befolkning føre til at antallet slagtilfeller øker framover.

LHL Hjerneslags mål er økt forskning som kommer slagrammede til gode, og at slagrammede får ta del i den medisinske og teknologiske utviklingen på linje med andre store pasientgrupper.

LHL Hjerneslag vil arbeide for:

  • At all slagbehandling og rehabilitering må være gjenstand for kontinuerlig evaluering, kvalitetssikring og forskning
  • Økte midler til forskning på årsaker til hjerneslag og på forebygging, behandling og rehabilitering av slag, blant annet hvilke treningsmetoder som gir best resultater 
  • At Norsk hjerneslagregister og den norske cerebrovaskulære forskningsinfrastruktur utvikles til å bli internasjonale anerkjente verktøy i kvalitetsforbedring, pasientsikkerhet og forskning 
  • God dialog mellom fagpersoner, helsemyndigheter, slagrammede, pårørende og frivillige organisasjoner, slik at man deler kunnskap og erfaringer som utgangspunkt for å ta riktige avgjørelser og foreta fornuftige prioriteringer

i) Cerebrovaskulære sykdommer er alle tilstander der blodtilførselen til eller fra hjernen er forstyrret og omfatter TIA, hjerneinfarkt (venøst/arterielt) og hjerneblødning (intracerebral, subaraknoidal-SAB) (Kilde: nevro.legehandboka.no)