LHL Hjerneslag

Hopp direkte til innhold

Når ordene er der – men ikke kommer ut!

«Når ordene er der, men ikke kommer ut» er tittelen på masteroppgaven til Mette Granum Holm fra Vestre Toten. Den handler om voksne slagrammede med kognitivt utfall og hvordan de fungerer i det moderne skriftsamfunnet. Holm har intervjuet tre voksne slagrammede om deres erfaringer.

«Når ordene er der, men ikke kommer ut!». Dette er et uttrykk som ofte blir brukt av fremmedspråklige, som skal forklare et tema ved å bruke sitt andrespråk. Uttrykket blir også brukt av slagrammede for å forklare hvordan det er når språket er helt eller delvis borte etter et hjerneslag. 

Les mer: Afasi og talevansker.

Mette Granum Holm er adjunkt ved Voksenopplæringen i Vestre Toten kommune, og underviser voksne slagrammede i senfasen. Hun er opptatt av at elevene skal få et tverrfaglig rehabiliteringstilbud i kommunen som inkluderer trening i lese- og skriveferdigheter. I undervisningen tenker hun helhet og har oppmerksomhet på lesing, skriving, hukommelse, utholdenhet, finmotorikk og opplæring i digitale verktøy.

Holm er opptatt av å skape en trygg arena for læringen.

– Timene starter gjerne med en samtale om alt fra nyheter, politikk til ander temaer eleven er opptatt av der og da. Under samtalen jobber eleven med finmotoriske øvelser. Det blir lagt vekt på individuelle behov og ønsker. Vi bruker blant annet word winder, huskesnu og ulike spill fra internett for å øve på uttale, lesing, hukommelse og utholdenhet, forteller hun.

Elevene leser bøker, lydbøker eller andre aktuelle tekster. De skriver for hånd og på pc. Ved redusert hånd- og armfunksjon jobbes det med å få aktivisere denne under treningen. All undervisning foregår etter grunnskolens læreplan i norsk. Lengden på undervisningen varierer etter om det er behov for pauser eller ikke. Det er viktig med nok hvile for å få utbytte av undervisningen. Samtidig som det er en øvelse i utholdenhet.

Gjennom intervjuene har deltagerne fortalt om hvordan de opplever å finne den informasjonen de trenger til enhver tid, deres motivasjon og til slutt om rehabilitering i senfasen. Disse temaene blir sett i lys av lese- og skriveferdigheter, hukommelse, utholdenhet og digitale ferdigheter.

Utfordring med digital kommunikasjon

Det å få eller finne den informasjonen en trenger i det moderne samfunnet kan være en utfordring.

– En slagrammet kvinne forteller om sin nye brevvenn, nemlig NAV. Brevene skrevet med penn på papir er byttet ut med pc og e-post. Noen slagrammede får større lammelser og kan da ha en utfordring med tanke på det å skrive, finne riktige bokstaver og ikke minst å huske hvordan man åpner e-posten sin, påpeker Holm.

Mye av den informasjonen vi søker, finner vi på Internett. På nyhetene sier de til tider at man kan se bildene eller resten av temaet på deres Internettside. De som ble intervjuet fortalte om at de har hatt og fortsatt har god hjelp til dette av pårørende, læreren og de andre i gruppen på skolen.

Hva motiverer til videre trening?

Motivasjon kan være at man får bukt med noen av de utfordringene som er nevnt over. Andre har motivasjonen i seg fra før!

– Det å ha godt humør, «galgenhumor» og noen som forstår hvordan du har det uten at du må fortelle om det i detaljer, er viktigere enn mange tror, sier Holm, og dette kommer tydelig frem i intervjuene. – Det å mestre og møte utfordringene i hverdagen og overvinne noen hindringer på veien, er en stor seier og gir motivasjon til å stå på videre i prosessen. Det er viktig å feire store og små mål for å holde motivasjonen oppe hos den slagrammede.

Hvilken plass har skolen i rehabilitering etter hjerneslag?

Skole som en del av det kommunale rehabiliteringstilbudet, er fremmed for de fleste i Norge. Dette kommer fram gjennom kontakt med ulike instanser i fagmiljøet, direktorater og departement innen helse og utdanning. Forskning fra USA og Canada viser at slagrammede har behov for et tilpasset tilbud flere år etter at de ble rammet av slag. En av årsakene de peker på er at mange slagrammede først blir klar over sine ulike behov når de kommer hjem til hverdagen. Forskningen viser at det kan gå ca. fem år etter at en er rammet av slag, før en forstår eller kjenner savnet etter enkelte funksjoner som ikke fungerer slik de gjorde før slaget. - Da er det viktig å gi hver og en et tilpasset tilbud i hjemkommunen. En kvalifisert lærer kan videreføre noe av det logopeden startet på i en tidligere fase og gi et utvidet lese- og skrive tilbud til den slagrammede over tid, sier Holm.

Les mer: Rehabilitering etter hjerneslag.

Viktig med god tid og arbeid i grupper

Tid er en viktig faktor i rehabiliteringen i senfasen.

– Det tar tid å øve og få til en forandring, men med en «riktig sammensatt uke» med rett mengde trening og hvile, vil det bli framgang etter noen år. Det er viktig at skolen tar tak i lese- og skriveproblematikken, men det er også viktig at det blir satt fokus på utholdenhet, hukommelse og kommunikasjon på skole. Dette er faktorer som har en stor betydning med tanke på framgang og trivsel. Et godt samtalemiljø er psykisk viktig og legger grunnlaget for god læring. Det vil si at gruppetimene er viktige for å få til en trygghet og en god ramme for læringen videre, mener Holm.

Deltagerne løftet frem gruppetimene som særlig verdifulle. De håper Holms masteroppgave kan belyse hvor viktig den kognitive treningen har vært for dem og deres fremgang.

– Det vil være en stor bonus om dette fører til at flere slagrammede får den samme treningen i senfasen, sier Holm.