Pårørende sliter med egen helse
I en stor pårørendeundersøkelse utført av Pårørendealliansen svarer 74 prosent at rollen påvirker deres egen helse negativt. Samme undersøkelse viser at nesten 25 prosent yter omsorg i 30 timer eller mer per uke, og mange har brukt egenmeldinger og sykemeldinger for å ta seg av dem de er pårørende til.
Av 60 prosent som er i lønnet arbeid, har så mange som nesten 41 prosent brukt egenmeldinger, nesten 20 prosent har vært sykemeldt under 14 dager og over 25 prosent har vært sykemeldt over 14 dager.
I den diagnoseuavhengige undersøkelsen har 3 127 pårørende svart. Av disse var nesten 92 prosent kvinner. En av fire er pårørende til to eller flere personer. Fordelingen på hvem de som har svart gir omsorg til er slik: Foreldre 36 prosent, partner 22 prosent, barn under 18 år 19 prosent, barn over 18 år 19 prosent, søsken 8 prosent og andre 9 prosent.
Undersøkelsen ble presentert på et frokostmøte på Litteraturhuset i Oslo rett før påske, hvor blant andre helse- og omsorgsminister Bent Høie deltok.
Generalsekretær Tommy Skar i LHL Hjerneslag, som er styremedlem i Pårørendealliansen, presenterte deler av undersøkelsen.
Stor arbeidsmengde og mye ansvar
– Jeg vil oppsummere situasjonen for mange pårørende slik: Stort ansvar, stor arbeidsmengde, stor belastning i form av bekymringer og dårligere helse, endret jobbsituasjon for mange – og liten tro på framtidig bedring, sier Skar.
I tillegg til allerede nevnte funn kommer det blant annet også fram at nesten 63 prosent er bekymret for hvordan det å være pårørende påvirker familien. Når de pårørende blir spurt om hvordan de ivaretar egen helse svarer 68 prosent at de er i konstant alarmberedskap, 62 prosent opplever stress, 61 prosent har søvnproblemer, 56 prosent opplever sosial isolasjon, 48 prosent trener mindre og 33 prosent har dårligere kosthold. Bare cirka 14 prosent tror på bedre livskvalitet neste år.
Skar er ikke overrasket over resultatene.
– På hjerneslagområdet har vi sett dette lenge. For et par år siden viste en svensk studie (Sahlgrenska Academy study on ischemic stroke) at syv år etter slaget hadde partnerne til slagpasienter fortsatt nedsatt livskvalitet. Konklusjonen fra studien var at mange pårørende til slagrammede får dårligere generell og mental helse, noe som påvirker deres egne aktiviteter og sosiale relasjoner. Slik er det også for andre pårørendegrupper, ifølge Pårørendeundersøkelsen 2016, sier Skar.
Må ta de pårørende på alvor
Selv om Skar ikke er overrasket, er han bekymret: – Når vi vet hvor mange pårørende som utfører oppgaver som det offentlige ellers måtte ha overtatt, og når vi nå får dokumentert hva som er situasjonen for dem, er det grunn til å advare: Om vi ikke gjør noe, kan denne udetonerte bomben gå av. Det vil ramme Omsorgs-Norge hardt, advarer Skar.
Nå ber han og LHL Hjerneslag om at resultatene må tas på alvor – For det første må vi innse realitetene, ta dem alvorlig og utforme en klar og tydelig pårørendestrategi som følger opp det de pårørende selv ber om: Sikre gode og forutsigbare tjenester som er koordinert med hverandre, ta hensyn til pårørende og /eller familiesituasjon i planlegging av hjelp og oppfølging – og fokusere på hjelpetilbud og avlastning slik at pårørende kan få hentet seg inn. Dernest må det etableres bedre økonomiske ordninger slik at de pårørende unngår å bekymre seg – og de må tilbys god opplæring og veiledning underveis om oppgaver som må løses.