LHL Hjerneslag

Hopp direkte til innhold

Norsk verdensrekord i slagenhetsbehandling

Norsk Hjerneslagregister offentliggjorde nylig sin årsrapport for 2016. Den viser god måloppnåelse på en rekke kvalitetsindikatorer. I Norge får nå 93 prosent av pasienter med hjerneslag behandling i en slagenhet, og dette er verdensrekord!

Hele sju av ti slagrammede er selvhjulpne tre måneder etter sitt hjerneslag. Ni av elleve kvalitetsindikatorer viser framgang fra 2015. Informasjonen i Norsk Hjerneslagregister skal brukes som datagrunnlag for det nye pakkeforløp hjerneslag som kommer i 2018. Mye er bra, men det finnes gode muligheter for forbedring. Her beskrives noen av kvalitetsindikatorene Hjerneslagregisteret bruker i rapporten.

Behandling i en slagenhet minsker risiko for komplikasjoner etter hjerneslag

Vi kan glede oss over at 93 prosent av alle slagrammede i dag behandles i en slagenhet. Dette er en god nyhet fordi vi vet at kompetansen i slagenheten gir grunnlag for god oppfølging av de slagrammede. Et studie som nylig ble presentert, viser at risikoen for komplikasjoner den første uken etter gjennomgått hjerneslag har gått ned med 36 prosent på ti år. Mye av årsaken til det skyldes bedre overvåking det første døgnet, slik at utviklingen av mulige komplikasjoner fanges opp tidlig. Her er arbeidet i slagenheten helt avgjørende for at denne utviklingen fortsetter.

Trombolysebehandling

Den gjennomsnittlige trombolysefrekvensen i landet er 18,1 prosent, dette er uendret fra i fjor. Resultatet viser at trombolyse er godt etablert i Norge og at trombolysefrekvensen er blant de høyeste i Europa. Det er likevel betydelig variasjon mellom sykehusene i trombolysefrekvens, ved flere sykehus er under 10 prosent av pasientene trombolysebehandlet. – I fjor påpekte LHL Hjerneslag at ulikhetene mellom sykehusene var for store, og vi kan heller ikke i år se at dette har bedret seg. Dette bekymrer oss, og gir befolkningen utrygghet i om de faktisk får nødvendig helsehjelp når de kommer inn med akutt slag. Det sier Marita Lysstad Bjerke, helsefaglig rådgiver og slagsykepleier i LHL Hjerneslag.

Norsk Hjerneslagregister oppfordrer det enkelte sykehus om å evaluere sin trombolysepraksis, og vurdere hvilke faktorer som eventuelt påvirker deres trombolysefrekvens og om det er behov for endringer.

Trombolysebehandling innen 40 minutter

Av de som fikk trombolysebehandling, fikk 63 prosent behandlingen innen 40 minutter. Dette er en fin forbedring fra forrige år, og av stor betydning for den enkelte slagrammede. Hvert minutt teller i den akutte fasen. Etablering av slagalarm og trombolysealarmer i de ulike sykehusene gir god og rask logistikk og dermed forbedret tidsvindu. Hjerneslagregisteret påpeker likevel at sykehus har forbedringspotensial.

Andelen oppfølging etter tre måneder har gått noe ned

Andelen oppfølging etter tre måneder som er innrapportert til Norsk Hjerneslagregister for hele landet er på 74,6 prosent for 2016. Det er en nedgang på 4,3 prosentpoeng fra 2015, da tilsvarende andel var 78,9 prosent. Mens Stavanger universitetssjukehus har en andel på 96,2 prosent finner vi hele 17 sykehus under landsgjennomsnittet. Dårligst er Narvik med 13,6 prosent, Molde med 16,4 prosent og A-hus med 21,1 prosent. For mange sykehus er forbedringspotensialet enorm, om vi skal tro disse tallene. – Vi vet dessuten for lite om innholdet i oppfølgingen som innrapporteres bortsett fra at skjemaet er utfylt. LHL Hjerneslag mener at betydningen og innholdet i denne kontakten må tydeliggjøres og styrkes. Det er mange slagrammede som opplever at de får for dårlig oppfølging i tida etterpå, og at de ikke har noen kontaktpersoner å snakke med etter utskrivingen hvis problemer oppstår, sier Bjerke.

– Det generelle inntrykket fra årsrapporten viser at det gjøres mye godt arbeide i akuttfasen. Hvis man går inn og ser på enkeltsykehus, vil man imidlertid se at mange sykehus defineres å ha forbedringspotensial på to eller flere kvalitetsindikatorer, sier Bjerke. 23 sykehus defineres å kunne forbedre kvaliteten på oppfølgingen etter tre måneder. – For den enkelte slagrammet som bor i ulike deler av landet betyr disse tallene veldig mye: de opplever i stor grad å bli utskrevet uten noen form for oppfølging, ingen koordinator eller rehabiliteringskontakt. Det er ikke tvil om at disse vil ha en bedre tilværelse om de får en oppfølging en til tre måneder etter hjerneslaget, noe også de reviderte retningslinjene er tydelige på, poengterer Marita L. Bjerke.