LHL Hjerneslag

Hopp direkte til innhold
Foto: Christopher Olssøn

Likemann

LHL Hjerneslag tilbyr egne likemenn for deg som hatt hjerneslag, eller er pårørende til en slagrammet.

Hva er en likemann?

En likemann er en person som har egenerfaring med sykdom eller det å være pårørende, og som har lagt den første tiden med sykdom bak seg. Et likemannstilbud er et supplement til omsorg og hjelp den enkelte får fra familie, venner og hjelpeapparat.

Hvem kan kontakte en likemann?

En likemann er der for deg som ønsker å prate med en som har vært i, eller er i, samme situasjon.

Både pasienter og pårørende kan kontakte våre likemenn.

LHL Hjerneslag

Ove Hellvik

Ove Hellvik

Likemann slagrammede

Tlf: 906 91 388

Ove Hellvik fra Oslo tar imot telefoner fra slagrammede. Ove ble rammet av en hjerneblødning i hjernestammen høsten 2016.

Han har erfaring fra hele forløpet - fra akuttfasen, via rehabilitering til møte med arbeidslivet - og kjenner de ulike sider av livet etter gjennomgått hjerneslag.

– Jeg har erfaring i å bli brukt som sosial støtte for medpasienter, og min videre motivasjon er å være til hjelp for andre, sier Ove. 

Jan Tore Hylle

Jan Tore Hylle

Likemann slagrammede

Tlf: 992 37 298

Jan Tore Hylle fra Telemark tar imot telefoner fra slagrammede. Jan Tore ble rammet av hjerneblødning i 1994, og lå 14 dager i respirator. Etter hvert ble han operert på Rikshospitalet, og deretter overført til Sunnaas sykehus for rehabilitering.

Han har erfaring med ulike hverdagsutfordringer knyttet til hjerneslag - fra å ha sittet i rullestol, mistet jobben, har hatt vansker med å bruke kniv og gaffel til å ha mistet førerkortet som følge av synsproblemer.

- Jeg har mye og takke mange for, og derfor vil jeg hjelpe andre i en vanskelig fase i livet, sier Jan Tore. 

May Midtby

May Midtby

Likemann for slagrammede

Tlf: 909 50 331

May Midtby fra Østfold tar imot telefoner fra slagrammede.

May ble høsten 2012 først rammet av hjerneblødning, deretter hjerneinfarkt med venstresidig lammelse i hele kroppen. Hun har vært innlagt på sykehus, sykehjem og på Sunnaas sykehus, samt på Skogli Helse- og rehabiliteringssenter ved Lillehammer og Jeløy Kurbad ved Moss.

– Jeg har erfaring med samtalegrupper og veiledning av barn og unge og deres foresatte, sier May. 

Alex Norbakken

Alex Norbakken

Likemann pårørende

Tlf: 414 10 610

Alex Norbakken fra Troms tar imot telefoner fra pårørende.

Alex sin svoger fikk hjerneblødning i 2004 og en nær venn har hatt hjerneinfarkt (blodpropp).

- Jeg ønsker å være til hjelp og støtte for pårørende til slagrammede, sier Alex.

Mathilde Norbakken

Mathilde Norbakken

Likemann pårørende

Tlf: 975 67 456

Mathilde Norbakken fra Troms tar imot telefoner fra pårørende.

Mathildes bror fikk hjerneblødning i 2004 og venninnen hennes fikk hjerneblødning da hun var 40 år. Hun er hjelpepleier av yrke. 

– Jeg er derfor vant til å lytte til og pate med andre mennesker, sier Mathilde.

Bente Nicolaysen

Bente Nicolaysen

Likemann pårørende barn og unge

Tlf: 918 78 006

Bente Nicolaysen fra Akershus tar imot telefoner fra pårørende til barn og unge (fra 0 til ca. 18 år) som har hatt hjerneslag. Bente er mor til Liam, som fikk første hjerneblødning da han var sju år, og senere som 13 åring.

Hun har erfaring med hjerneblødning (cerebral AVM) og hvilke utfordringer svært unge slagrammede og deres pårørende møter i helsevesenet, skolevesenet og på andre samfunnsområder.

– Jeg ønsker å bidra til økt oppmerksomhet rundt og informasjon om sjeldne, livstruende diagnoser og tilleggsdiagnoser hos barn, sier Bente.

Inge Vermeulen

Inge Vermeulen

Likemann pårørende barn og unge

Tlf: 977 07 607

Inge Vermeulen fra Akershus tar imot telefoner fra pårørende til barn og unge som har hatt hjerneslag. Inge er mor til Ida, som var 16 år da hun fikk hjerneinfarkt (blodpropp).

Hun har erfaring med sykehusopphold, rehabilitering, skole, utdanning og støtteordninger, samt innsikt i hvordan prosesser fungerer.

– Jeg har god kjennskap til hvilke utfordringer en tenåring med hjerneslag og tenåringens foreldre og søsken møter i hverdagen, sier Inge.