Afasi – mer enn talevansker

Psycholinguistic Assessments of Language Processing in Aphasia (PALPA) bruker en modell for å forklare hvordan språkprosessering kan påvirkes etter et hjerneslag.

Figur: Psycholinguistic assessments of language processing in aphasia (PALPA) av Kay, Lesser & Coltheart (1996)

Figuren viser bearbeidingen av forskjellige typer språklig informasjon, både det man hører, ser eller leser, og det man uttrykker skriftlig eller muntlig.

I PALPA-modellen ser vi øverst det vi kan kalle «input», altså det man kan høre, se og lese. Denne informasjonen må prosesseres videre for å gi mening.

For å forstå et ord man hører må først lydene i ordet analyseres, «mellomlagres» i en fonologisk inputbuffer til man får «matchet» ordet med et ord man allerede har lagret i et mentalt leksikon. Til slutt må ordet «matches» med et betydningsinnhold i det semantiske systemet.

I nedre halvdel av modellen ser vi at tilsvarende prosesser må til for å kunne skrive eller si et ord.

Denne modellen er komplisert og den er ikke viktig å forstå for å møte mennesker med afasi. Derimot viser den at de afatiske språkvanskene kan befinne seg på ett eller flere steder i språkbearbeidingskjeden, uten at det er så lett å knytte vanskene til personens skadested og -omfang. En person kan for eksempel kan ha vansker med å forstå verbalt språk, skriftspråk eller begge deler. Fordi det semantiske systemet griper inn i alle språkmodaliteter, vil en person med vansker her ha problemer med å forstå tale og skrift, samt å uttrykke seg adekvat muntlig og skriftlig. En del test- og undervisningsmateriell for afasirammede tar utgangspunkt i PALPA-modellen.