Overgang fra sykehus til barnehage eller skole

Avhengig av barnets alder når hjerneslaget oppstår, vil barn som har opplevd hjerneslag i tillegg oppleve overgangen fra sykehus og tilbake til læringsmiljøet. En hjerneskade etter hjerneslag kan ha forskjellige følger som:

• fysiske eller nevrologiske vansker i form av epilepsi, syn- og hørselsvansker, søvnvansker og trettbarhet, spise- og svelgevansker, balanse, styrke, muskelkontroll og bevegelsesvansker
• kognitive vansker i form av oppmerksomhetsvansker, nedsatt tempo, språkvansker, rom- og retningsvansker, eksekutive vansker, sosiale kognisjonsvansker og hukommelsesvansker
• emosjonelle og atferdsmessige følger, som depresjon, angst, humørsvingninger, personlighetsendringer, impulsivitet, nedsatt evne til emosjonell regulering. Noen av følgene kan forekomme som en primær konsekvens etter hjerneslag eller som en sekundær reaksjon som følge av utfordringer med å håndtere livsendringene etter hjerneskaden

Les mer: Ervervet hjerneskade (statped.no)

Mange av de vanskene som oppstår etter hjerneslag er i utgangspunktet usynlige, og vil variere i alvorlighetsgrad og fra barn til barn. Noen av endringene vil kunne være forbigående mens andre kan vedvare i noe lengre tid eller være permanente. I løpet av barnets utvikling kan nye utfordringer dukke opp siden hjernen fortsetter å utvikle seg og siden det i tillegg stilles større og større krav fra omgivelsene over tid. Flere av disse vanskene kan også påvirke hverandre og hindre videre utvikling og læring. Den første informasjonen fra sykehuset, foreldrene og barnet/eleven er det første skrittet i en lengre prosess. En kontinuerlig oppfølging av barn/elever med hjerneslag på sikt vil være avgjørende for å danne seg en helthetlig forståelse av barnet/eleven og dets utfordringer. Kognitive utredninger bør også rettes mot å få svar på pedagogiske problemstillinger og utfordringer i skolehverdagen.

Mange barn/elever kan oppleve store endringer etter hjerneslag. Oppfattelsen av eget selvbilde kan påvirkes når de opplever endring i mestring og/eller relasjoner. Følelser av frustrasjon, fortvilelse og manglende kontroll kan oppstå. Det å involvere barnet eller ungdommen i overgangsprosessen vil være av stor betydning for å sikre inkludering, samtidig som at barnets beste vil være et grunnleggende hensyn.

For barn/elever med hjerneslag er det avgjørende at barnehagen og skolen sørger for at personalet rundt barnet/eleven forstår hva en ervervet hjerneskade er og hvilken betydning dette har for barnet/eleven.

Hver kommune og fylkeskommune har en pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Når konsekvensene gjør det vanskeligere å delta aktivt i opplæringssituasjoner eller å nyttiggjøre seg skolens tilpassete opplæring er det viktig å involvere PPT. Barn/elever kan ha rett på spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning etter en sakkyndig vurdering fra PPT.

Noen ganger kan behovet for spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning ha blitt identifisert like etter hjerneslaget, men dette kan også bli mer tydelig over tid. Regelmessig kunnskapsoverføring om barnets/elevens hjerneskade vil være viktig i løpet av barnehage- og skoleløpet.

Når barn begynner i barnehage eller skole etter et hjerneslag kan det være viktig å tenke på:

• Etablere et team med personer som har ansvar for å koordinere overføring av informasjonen (spesialisthelsetjeneste, foresatte og barnehage eller skole). Skriftlig informasjon som er lett å forstå kan være en fordel i tillegg til møter.
• Vurdere behov for Les om: med andre eksterne aktører i tillegg til PPT, som Statped, NAV Hjelpemiddelsentralen, kommunal fysioterapeut, logoped, ergoterapeut, osv.
• Personalet rundt barnet eller eleven bør ha kunnskap eller få informasjon om barnets funksjonsnivå før skaden.
• Vurdere ressursene som kan være viktige for å planlegge en vellykket tilbakeføring. For eksempel barnets sterke sider, interesser, gode relasjoner før skaden, skolens muligheter for tilrettelegging av aktiviteter, osv.
• Eventuelt informasjon og trening i å håndtere mulige medisinske nødsituasjoner som kan oppstå.
• Få informasjon om hvordan de helsemessige faktorene kan ha betydning for opplæring og for de sosiale sammenhengene. Planlegge hvordan skolen vil legge til rette for disse på best mulig måte. For eksempel ved behov for fysisk tilrettelegging på grunn av fysiske vansker eller sensomotoriske nedsettelser eller ved trettbarhet.
• Det er viktig å lage en plan hvor man ikke bare avklarer hva anbefalingene fra sykehus er, men også klargjør hvordan de vil iverksettes, gjennomføres og hvem som er ansvarlig for hva.
• Planlegge hvordan informasjon vil overføres til andre involverte (vikarer, andre lærere og personer som evt. ikke deltok i møter med sykehus).
• Noen barn og unge kan komme hjem relativt raskt etter sykehusoppholdet Samtidig kan det være at de fortsatt føler seg veldig trettbare, eller for dårlige til å gå tilbake til barnehage/skole på heltid umiddelbart. Det bør finnes en god balanse mellom aktiviteter og hvile, og at man tilrettelegger for pauser.
• Noen barn og elever kan trenge lengre tid eller hjelp under bestemte aktiviteter og lek. Man bør finne måter for at personalet hjelper til å avlaste barnet.
• Avtale med barn og foresatte hvilken informasjon kan være viktig å gi til andre ansatte, medelever og foreldre, og hvordan den skal gis for at de skal forstå situasjonen og møte eventuelle behov barnet eller ungdommen har.

En huskeregel er at symptombildet og behov for tilpassing, tilrettelegging og omsorg kan arte seg forskjellig ved hjerneslag fra barn til barn. Tidlig utredning og kartlegging er avgjørende for en tidlig innsats basert på strukturert datainnsamling og opplæringsbehov.

Statped har et strakstilbud ved ervervet hjerneskade der rådgivere gir informasjon etter at skaden har oppstått eller identifisert. Strakstilbudet gis ofte i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Kontakt med PPT bør opprettes i en tidlig fase etter at skaden har oppstått.

Det er flere juridiske og praktiske aspekter som er viktig å få informasjon om når det gjelder overganger. Lov om barnehager (barnehageloven) regulerer barnehagene i Norge. Loven gjelder for både private og offentlige barnehager. Mer informasjon om regelverk for barnehager kan finnes her.

Mer informasjon om rutiner, overføring av informasjon og rettigheter ved overganger for barn og unge som får spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning finner du i Utdanningsdirektoratet sine nettsider: Overganger for barn og unge som får spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning - Hva er det viktig å huske på?

Varig skade, sykdom, funksjonshemning eller medfødte funksjonsnedsettelser som gir nødvendige ekstrautgifter, kan gi rett til grunnstønad.