Tilpasset tilrettelegging for barn og unge i opplæring
Alle elever i grunnskolen og videregående opplæring har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Opplæringen, enten den er ordinær og/eller spesialundervisning, skal også legges til rette for elever med nedsatt funksjonsevne. Skolen skal innredes slik at det blir tatt hensyn til den enkeltes arbeidsplass og tilpasses hans eller hennes behov.
Helsehjelp
Alle barn og unge har rett til helsehjelp i den kommunen de oppholder seg i. Dette gjelder også for elever som får opplæringen sin i en annen kommune enn den de bor i. Hjelpen kan dreie seg om tilrettelegging med hjelpemidler som er nødvendige i undervisningen, forflytningshjelpemidler, og tilpasningen av disse. Et annet eksempel er å gi veiledning til skolens personale. En fysioterapeut eller ergoterapeut kan samarbeide med skolens ansatte for planlegging av gym-timer, mat og helse eller en logoped kan gi råd og hjelp i relasjon til språklige utfordringer.
Det er utgitt et eget rundskriv som regulerer legemiddelhåndtering og annen helsehjelp i skolen. Skoleeier er ansvarlig for at eleven får den helsehjelpen som er nødvendig for at eleven skal fungere i skolehverdagen. Er det ikke forsvarlig at lærer eller annet personell på skolen yter helsehjelpen, må skoleeier samhandle med kommunehelsetjenesten.
Skolefritidsordning
Alle kommuner skal ha tilbud om skolefritidsordning (SFO) både før og etter skoletid for 1.–4. trinn. For barn med særskilte behov skal det også være et tilbud for elever til og med 7. trinn. Selv om kommunen skal ha et tilbud om SFO, gir ikke opplæringsloven elevene en automatisk rett til plass.
Kommunen er ikke forpliktet til å opprette et bestemt antall plasser eller å gi tilbud ved mer enn én av skolene i kommunen. Barn har heller ingen rett til spesialundervisning i SFO fordi ordningen ikke er en del av grunnskoleopplæringen. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) er ikke en sakkyndig instans for SFO.
Kommunen kan kreve at utgiftene til SFO dekkes gjennom foreldrebetaling.
Leksehjelp
Alle kommuner skal ha et tilbud om leksehjelp i grunnskolen. Elevene har rett til å delta dette tilbudet, men det er frivillig. Leksehjelpen skal tilrettelegges slik at elever med funksjonsnedsettelser også kan delta.
Formålet med leksehjelpen er å gi elevene støtte i læringsarbeidet, følelse av mestring, gode rammer for selvstendig arbeid og leksehjelpen skal bidra til utjevning av sosiale forskjeller i opplæringen. Tilbudet skal utgjøre totalt 8 timer per uke. Kommunen bestemmer hvordan disse timene skal fordeles på trinnene 1.–10. i grunnskolen. Leksehjelpen skal være gratis.
Assistenter
Personer som ikke er ansatt i en undervisningsstilling kan hjelpe til i opplæringen dersom de får nødvendig veiledning. Dette gjelder både i ordinær opplæring og i spesialundervisning.
Assistentene skal ikke ha selvstendig ansvar for opplæringen, og skal ikke benyttes som lærere. Dette er en følge av det er fastsatt egne krav til kompetanse for å kunne ha ansvar for opplæringen.
Bruk av assistent kan være en del av tilpasningen skolen gjør for å legge til rette for at plikten til opplæringen skal kunne oppfylles.
Barn og ungdom med habiliteringsbehov vil ofte ha et enkeltvedtak om spesialundervisning.
Kilder
Helsedirektoratet. (2015). Barn og unge med habiliteringsbehov. Samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren og utdanningssektoren om barn og unge som trenger samordnet bistand. Veileder (Helsedirektoratet).
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/handtering-av-legemidler-i-barnehage-sko/id516373/
Forskrift til Opplæringsloven §1A-1