LHL Internasjonal

Hopp direkte til innhold

Tuberkulose

Er en infeksjon som spres gjennom luften. Sykdommen opptrer som oftest i lungene. Tuberkulose er en sjelden sykdom i Norge. Bakteriene smitter gjennom små spyttdråper, som for eksempel hvis du hoster.

Årsak

Tuberkulose er en infeksjonssykdom som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis og spres gjennom luften.

Sykdommen opptrer vanligvis i lungene, men kan ramme alle organer i kroppen. I Norge er tuberkulose en forholdsvis sjelden sykdom med rundt 3-400 sykdomstilfeller i året.

På verdensbasis er tuberkulose er en stor trussel mot folkehelsen. Omtrent en tredel av verdens befolkning er smittet av tuberkulose, og hvert år utvikler rundt ti millioner av disse sykdommen. Årlig dør 1,8 millioner mennesker av tuberkulose til tross for at det er en helbredelig sykdom.

Dråpesmitte fra aktiv tuberkulose

Tuberkelbakteriene smitter gjennom ørsmå spyttdråper, for eksempel hvis du har aktiv lungetuberkulose og hoster. Slike små spyttdråper kan også komme ut i luften når du snakker, ler eller synger, men da er smittefaren mindre. Smitten overføres ved at en annen person puster inn spyttdråpene slik at dråpene kommer ned i lungene.

Tuberkulose er langt mindre smittsomt enn influensa eller meslinger.

Ikke all tuberkulose er smittsom

Det er kun lungetuberkulose og en sjelden form for halstuberkulose som er smittsom. Tuberkulose i andre organer enn lungene, for eksempel i nyrer eller lymfeknuter, smitter ikke, men du må likevel behandles for å bli frisk.

De som har latent tuberkulose men ikke har utviklet sykdommen, kan ikke smitte andre.

Hvis du har blitt diagnostisert med smittsom tuberkulose i lungene, vil helsevesenet kartlegge hvem som har oppholdt seg sammen med deg den siste tiden slik at de kan sjekke om andre har blitt smittet.

Tuberkulose smitter ikke når du:

  • drikker av samme kopp som en som har tuberkulose
  • spiser av samme tallerken
  • spiser av samme bestikk
  • klemmer en med tuberkulose

Latent tuberkulose

Selv om du blir smittet av tuberkulose, behøver du ikke å bli syk. Hvis du har bakterien i kroppen, men ikke er syk, smitter du heller ikke andre. Dette kalles latent tuberkulose. Det er anslått at 1/3 av verdens befolkning har latent tuberkulose, og rundt 10 prosent av disse vil utvikle sykdommen.

Risikoen for å utvikle sykdommen øker hvis du har nedsatt immunforsvar som følge av for eksempel dårlig ernæring, stress, andre sykdommer, som hiv eller diabetes, eller bruker spesielle medisiner, som for eksempel immunnedsettende behandling.

Latent tuberkulose kan behandles med forebyggende behandling.

Les mer om forebyggende behandling i brosjyren vår. 

Vaksine mot tuberkulose

Beskytter ikke BCG-vaksinen? Dessverre gir ikke BCG-vaksinen en fullverdig beskyttelse. Vaksinen hindrer alvorlige former for tuberkulose hos barn, men den gir kun en viss beskyttelse hos voksne. Fra 2009 gis BCG-vaksine i Norge bare til barn som er spesielt utsatt for å få tuberkulose.

Les mer om vaksiner mot tuberkulose her.

Det er veldig viktig å ta medisinen så lenge som legen gir beskjed om. Hvis du slutter å ta medisinen, kan du bli syk igjen.

Symptomer

Typiske symptomer for tuberkulose er: 

  • hoste i to til tre uker eller mer
  • hoste med mye slim, noen ganger også med blod
  • smerter i brystet
  • dårlig matlyst
  • vekttap
  • tretthetsfølelse
  • svette om natten
  • feber over tid

Ved andre typer tuberkulose enn lungetuberkulose vil du ha de samme symptomene, men ofte ikke hoste. I tillegg vil du ha symptomer i den delen av kroppen som tuberkulosen har angrepet.

Ved lymfetuberkulose kan det for eksempel være en hevelse eller kul på halsen, under armene eller i lysken, og ved tuberkulose i skjelettet kan du oppleve blant annet ryggsmerter.

Symptomene på tuberkulose er også vanlige symptomer på mange andre sykdommer. For å finne ut om symptomene skyldes tuberkulose må du be om en undersøkelse hos fastlegen din.

Snakk med noen om tuberkulose; vi driver likemannsarbeid for tuberkulosepasienter i Norge.

Migrasjon og tuberkulose

Et fellestrekk for migrasjon på verdensbasis er at folk krysser grenser med stor ulikhet i helsetjenestetilbud og sykdomsbyrde. Dette kan også gjelde innenfor enkeltland, der det er stor migrasjon fra landsbygda til byene,...

Undersøkelse

For å sjekke om du har blitt smittet av tuberkulose kan du ta en hudtest, Mantoux, eller en blodprøve, ofte kalt IGRA-test.

Hverken Mantoux eller IGRA kan skille mellom latent og aktiv infeksjon – om man bare er smittet eller om man er syk, med andre ord. For å finne ut om du er syk, må du ta andre tester i tillegg.

Lungetuberkulose diagnostiseres med en spyttprøve og røntgen av lungene.

Blodprøven IGRA

IGRA-testen benyttes stadig oftere i Norge i stedet for hudtest. Årsaken er at du ikke trenger å møte opp hos legen for å avlese resultatet, feilkildene er få og resultatet er enklere å tolke enn ved Mantoux. IGRA blir ikke falsk positiv grunnet BCG-vaksinasjon slik Mantoux-metoden kan bli. Imidlertid kan heller ikke IGRA skille mellom aktiv og latent tuberkuloseinfeksjon.

Hudtesten Mantoux

Inntil nå har denne hudtesten vært den mest utbredte tuberkulosetesten også i Norge. Før Mantoux-testen kom, hadde man en hudtest som kalles pirquet-prøven. 

De fleste som har vært utsatt for en tuberkuloseinfeksjon vil reagere positivt på Mantoux-metoden. Testen tas ved å injisere en bestemt mengde tuberkulin i huden på underarmen. Hvis du har vært eksponert for tuberkulose tidligere vil tuberkulin forårsake en inflammatorisk reaksjon i huden, omtrent som en allergi.

72 timer etter injeksjonen måles størrelsen på hudreaksjon. Er den er mer enn 6 mm anses testen som positiv.

Mantoux-metoden har flere begrensninger:

  • Testen vil være positiv hvis du enten har latent eller aktiv tuberkulose. Å skille disse to fra hverandre er ikke mulig med Mantoux-metoden alene.
  • Du kan reagere positivt uten å ha blitt utsatt for tuberkulose (falsk positiv). Vanlige årsaker er tidligere BCG-vaksinasjon eller kryssreaksjon med andre bakterier enn tuberkulosebakterier.
  • Du kan reagere negativt selv om du er smittet med tuberkulose (falsk negativ). Rundt 15 prosent av alle pasienter med tuberkulose har en negativ Mantoux-prøve. Dette er spesielt vanlig hos eldre mennesker eller pasienter med nedsatt immunforsvar, som hiv-positive.

Les også: Ofte stilte spørsmål om tuberkulose. 

Røntgen og spyttprøve

Hvis du har typiske symptomer på aktiv tuberkulose, kan vi bruke andre diagnostiske tester. Røntgen av lungene tas både ved symptomer på aktiv tuberkulose og ved tuberkulosescreening for å utelukke aktiv lungetuberkulose.

Andre tester tar sikte på å identifisere tuberkulosebakterier, enten i slim som hostes opp av pasienten (spyttprøve) og dyrkes som en bakteriekultur eller mikroskoperes, eller i prøver fra lymfeknuter eller andre organer.

Tuberkulose kan være vanskelig og tidkrevende å diagnostisere. Mange har problemer med å hoste opp slim, og prøven skal helst tas hele tre ganger. Mikroskopi går raskt, men det er ikke alltid man finner bakteriene med denne undersøkelsen, så prøvene må dyrkes i tillegg.

Tuberkulosebakterier vokser langsomt – ved dyrking kan det ta opp til seks uker før det kommer oppvekst og man får svar på prøven. Dyrkning er også nødvendig for å finne ut om bakterien er resistent mot den vanlige behandlingen, og dette tar vanligvis ytterligere to til tre uker. Bakteriologisk undersøkelse er viktig både for diagnostikk, kontroll av behandlingseffekt og for å bekrefte at man har blitt frisk.

Nye metoder gir raskere diagnose

De siste årene har det blitt utviklet nye metoder for raskere diagnose. Disse er nå er i bruk i mange land med høy forekomst av tuberkulose. Den mest kjente heter GeneXpert. Denne gir svar på spyttprøven i løpet av bare to timer, og man kan også se om bakterien er resistent mot rifampicin, en av de vanligste tuberkulosemedisinene. Denne teknologien har ført til at mange nå har fått tilgang til raskere diagnose.

Det er imidlertid flere utfordringer, blant annet at utstyret er veldig dyrt, at det er avhengig av jevn tilgang på elektrisitet og regelmessig vedlikehold, og at det ikke gir svar på andre typer resistens.

Her kan du lese mer om diagnostisering av tuberkulose.

Plikt til tuberkuloseundersøkelse

Innvandrere som kommer fra land med høy forekomst av tuberkulose må gå igjennom en lovpålagt tuberkulosescreening når de flytter til Norge. Formålet er å utelukke eller identifisere aktiv lungetuberkulose for å gi rask behandling og unngå framskreden sykdom og smitteoverføring.

En del arbeidstakere som jobber med barn, syke eller andre sårbare grupper må også gjennomgå en slik screening hvis de har oppholdt seg i et land med mye tuberkulose over lengre tid. Tidligere bestod screeningen av en Mantoux-prøven og røntgen, nå er det hovedsakelig en blodprøve, IGRA, og røntgen.

Les mer om reglene for screening i Norge her.

Vaksiner mot tuberkulose

BCG-vaksinen fungerer ikke godt nok. For å få bukt med tuberkulosen må vi utvikle en ny og bedre vaksine.

Behandling

Tuberkulose behandles med medisiner, vanligvis tabletter. Disse er gratis i Norge. De fleste må ta medisiner hver dag i seks måneder, men noen ganger er behandlingstiden lenger.

Ta tablettene selv om du føler deg frisk!

I dag finnes det god og effektiv behandling mot tuberkulose. Etter to til fire uker med behandling er smittefaren over. For å sikre at alle bakteriene i kroppen dør er det imidlertid nødvendig å fortsette behandlingen i minimum seks måneder.

I Norge er det vanlig med direkte observert behandling (DOT). Dette innebærer at helsepersonell skal observere at pasienten tar tablettene. Praktisk gjennomføres dette vanligvis ved at hjemmetjenesten kommer hjem til pasienten med tabletter hver dag.

Selv om du føler deg frisk er det viktig å fortsette behandlingen i minimum seks måneder, slik at du kan være sikker på at du er fullstendig frisk og at ikke noen få overlevende bakterier gir tilbakefall.

Les mer om DOT-behandling her (PDF).

Slik behandles tuberkulose

  • Behandling starter med en intensiv fase på to måneder. Dette innebærer at du må ta minst fire ulike typer antibiotika, syv dager i uken. Medisinen kommer ofte i form av kombinasjonstabletter.
  • I de fire resterende månedene må du ta to ulike medikamenter minst tre ganger i uken.
  • Under hele behandlingen følges du opp av en lege med jevnlige kontroller.

Det er veldig viktig å ta medisinen så lenge som legen gir deg beskjed om. Hvis du slutter å ta medisinen kan du bli syk igjen.

I noen tilfeller blir tuberkulosebakteriene resistente slik at medisinen ikke virker. Da må du ta en lengre og tøffere antibiotikakur.

Hvis du får behandling mot tuberkulose i Norge, blir du frisk.

Siden kroppen din har vært utsatt for en stor påkjenning, er det viktig at legen følger opp helsetilstanden din – også etter behandlingen. Derfor vil legen kalle deg inn til regelmessige kontroller etter at du har fullført behandlingen, noen ganger i opp til to år etter at du har blitt frisk.

Her kan du lese brosjyren “Du blir frisk av tuberkulose”. 

/link/f339637c16c54e0881fac301c0a25512.jpg

Spør eksperten— LHLs svartjeneste på nett!

Olav Kåre Refvem er spesialist i lungesykdommer og indremedisin. Han er dessuten leder av Nasjonalt kolsråd og har mangeårig erfaring med utredning og behandling av sykdommer i lungene.

Olav Kåre svarer på dine spørsmål om lungesykdommer.

Spør Olav Kåre

Resistent tuberkulose

Multiresistent tuberkulose er motstandsdyktig mot dagens standardmedisiner som er høyeffektive.

Denne typen tuberkulose smitter på samme måte som annen tuberkulose og er i ferd med å bli en alvorlig trussel mot global folkehelse. 

Resistent tuberkulose er så langt ikke et problem i Norge.

Les mer om resistent tuberkulose her.

Vil du snakke med noen om tuberkulose?

Har du tuberkulose og ønsker å snakke med noen som selv har hatt tuberkulose? Da kan du ringe tuberkulosetelefonen på 22 79 92 00 eller sende e-post til tuberkulose@lhl.no

Tuberkulose og hiv

Kampen mot tuberkulose har fått nye utfordringer på grunn av hiv-epidemien. På verdensbasis er tuberkulose den største enkeltårsaken til dødsfall blant aidssyke.

Hiv-positive som er tuberkulosesyke kan være vanskeligere å diagnostisere, og de utvikler raskere alvorlig sykdom. Fordi tuberkulose i så stor grad bidrar til dødsfall blant aidssyke er det svært viktig at innsatsen mot disse to epidemiene sees i sammenheng.

Les mer om tuberkulose og hiv her. 

Brosjyrer om tuberkulose

Det er viktig for både pasienter og helsearbeidere å ha god og trygghetsskapende kunnskap om tuberkulose. Slik kunnskap bidrar til bedre behandlingsresultater og mindre stigmatisering, og gir trygghet i møtet mellom pasien...

Prognose

Gjennomgår du behandling av tuberkulose i Norge, blir du frisk. 

Vanligvis vil legen din kalle deg inn til regelmessige kontroller etter at du har fullført behandlingen, noen ganger i opp til to år etter at du har blitt frisk.

Kroppen din har vært utsatt for en stor påkjenning, derfor er det viktig at legen
følger opp helsetilstanden din etterpå.

Her kan du lese om tuberkulose og stigma.