LHL Internasjonal

Hopp direkte til innhold
Foto: Andrzej Kubik / Shutterstock

Vil resistens rykke oss tilbake til start?

I anledning verdens aidsdag 1. desember er det mange grunner til å være optimistiske. Aidsrelaterte dødsfall er nesten halvert de siste ti årene, og mange flere som lever med hiv har tilgang til behandling. I alt er det nesten 40 millioner som lever med hiv i verden i dag. Hva vil skje om medisinene slutter å virke?

Antibiotikaresistens har blitt et begrep de fleste kjenner til. Politikere og helsepersonell har den siste tiden vært mye i media for å advare mot økende antibiotikaresistens i norske sykehus. Det er alvorlig at livreddende medisiner ikke lenger virker og at selv ufarlige infeksjoner kan få dødelig utfall.

mutikute-aidsdag-1920x1080.jpg

Hiv og tuberkulose henger sammen: Mange av de som lever med hiv får tuberkulose. I Tanzania har nesten hver tredje tuberkulosepasient hiv. Nedsatt immunforsvar gjør at hiv-positive lettere utvikler tuberkulosesykdom hvis de blir smittet av tuberkulosebakterien. Her i slummen i Dar es Salam driver pasientorganisasjonen Mukikute oppsøkende virksomhet for å forebygge spredning, og sikre alles rett til diagnose og behandling.

Kan stanses

Mye har blitt oppnådd på feltet global helse og smittsomme sykdommer de siste årene , og i følge FNs bærekraftsmål skal både aids- og tuberkuloseepidemiene stanses innen 2030. Det er fortsatt en lang vei å gå, men i 2015 fikk 17 millioner mennesker hiv-behandling, og tre millioner liv ble reddet på grunn av tilgjengelig tuberkulosebehandling.

Vi er nå ved et veiskille. Med politisk vilje og handlekraft kan vi nå målene, og spare millioner av liv og lidelse. Men, resistens mot medikamenter en joker. Takler vi ikke den, vil vi overlate hiv- og tuberkuloseepidemiene helt ute av kontroll til neste generasjon.

Resistens mot medisiner

Tuberkulose er den infeksjonssykdommen i verden som tar flest liv. I 2015 døde 1,8 millioner mennesker av sykdommen. Resistent tuberkulose har vært en bekymring lenge; hvert år får over en halv million mennesker resistent tuberkulose. Av disse fikk bare en fjerdedel tilgang til medisiner, og bare halvparten av disse igjen ble friske. Behandlingen er svært kostbar og langvarig, og medfører store bivirkninger som blant annet tap av hørsel.

Resistens mot hiv-medisiner får ikke like mye oppmerksomhet globalt. Men fra flere land, inkludert Norge, har det blitt rapportert at 10-20% av de som diagnostiseres med hiv, har resistente virus. I tillegg vil 20-40 % av pasienter få en eller annen form for resistensassosiert mutasjon innen to år etter at de har begynt med behandling for hiv (antiretroviral terapi -ART).

I juli 2016 lanserte WHO rapporten "Global report on early warning indicators for HIV drug resistance”. Den er basert på data fra mer enn 12 000 helseklinikker i 59 land i perioden 2004-2014. Rapporten viser at så mange som 7 av 10 som står på ART, ikke opprettholder behandling over tid. Nesten en fjerdedel av klinikkene hadde også perioder med "stock-outs", det vil si at medisinene ikke var tilgjengelig på klinikkene. I mange land er det også mangel på laboratoriekapasitet slik at man ikke får fulgt med på om hver enkelt person har god effekt av behandlingen, dvs. om behandlingen reduserer produksjonen av nye viruspartikler i stor nok grad. Vi vet fra tuberkulosebekjempelsen at dette er en del av "oppskriften" på resistensutvikling.

"Treat all"

Verdens helseorganisasjon har som slagord: 'Treat all' – 'behandle alle'. Innen 2020 skal 90% av alle med hiv vite at de har hiv, 90% av alle som er hiv-positive livslang behandling, og 90% av disse skal ha en klar reduksjon av virus i kroppen. Dette er viktig for personens livskvalitet, og det vil også redusere smittefaren betraktelig. Men kan vi behandle alle uten å adressere årsakene til resistensutvikling?

Kampen mot tuberkulose har vart i mange hundre år, og vi har lært mye på veien. Vi vet at den beste måten å bekjempe resistensutvikling på, er å forebygge den. For å gjøre det, trengs et sterkt offentlig helsesystem som sikrer en god og kontinuerlig tilgang til medisiner og laboratoriske tester.

Men vi må også finne løsninger til de mange sammensatte årsakene som gjør at så mange som 70 % ikke klarer å opprettholde den livsnødvendige behandlingen. Fattigdomsbekjempelse, og kunnskap om sykdommen er viktig; mange med høy risiko for hiv tilhører allerede sårbare og utsatte grupper. Diskriminering og stigma må motarbeides med en rettighetsbasert tilnærming . Dette betyr at vi trenger politisk vilje til å inkludere omfattende pasientstøtte og likemannsarbeid , samt strukturelle velferdsordninger, inn i 90-90-90 strategien, og inn i budsjettene.

Det forskes mye på hiv, og det finnes mange flere behandlingsmuligheter for hiv enn det gjør for tuberkulose. Det er allikevel viktig at vi ikke gjør de samme feilene på ny. Det vil sett i fare den enorme framgangen man har sett i bekjempelsen av hiv de siste årene.