LHL Internasjonal

Hopp direkte til innhold

Resistent tuberkulose

Multiresistent tuberkulose er i ferd med å bli en alvorlig trussel mot global folkehelse.

Ved resistent tuberkulose er tuberkulosebakteriene motstandsdyktige (resistente) mot de vanlige tuberkulosemedisinene. Dette gjør at resistent tuberkulose er vanskeligere å behandle. Man må ta flere ulike medikamenter over en lengre periode - vanligvis opptil to år.

Resistent tuberkulose omtales ofte som MDR TB (Multi Drug Resistant TB) eller XDR TB (Extensively Drug Resistant TB).

Ved MDR TB er tuberkulosebakteriene resistente mot de to viktigste medikamentene; isoniazid og rifampicin.

Ved XDR TB er det i tillegg til å være resistent mot isoniazid og rifampicin også resistent mot to av de viktigste medikamentene som brukes til å behandle MDR TB (minst ett fluorokinolon og minst ett av medikamentene capreomycin, kanamycin og amikacin).

Resistent tuberkulose har utviklet seg fordi: 

  • kombinasjonen av medisiner som pasientene har tatt har vært feil sammensatt
  • pasientene har fått for lav dose med medisiner
  • pasientene har ikke tatt alle medisindosene sine
  • pasientene har hatt lange avbrudd i behandlingen
  • det har vært for dårlig kvalitetskontroll i medisinproduksjonen
  • det har vært for dårlig kontroll med behandlingen
  • personen har blitt smittet med bakterier som allerede er resistente
  • personen har fått behandling i et inkompetent behandlingsapparat som feilbehandler tuberkulosesyke

 

Manglende diagnoser og behandling

Verdens helseorganisasjon (WHO) regner med at 3,3 prosent av alle nye tuberkulosetilfeller i verden er MDR TB.  Av de som tidligere har blitt behandlet for tuberkulose er tallet 20 prosent. For 2014 betyr dette at rundt 480 000 mennesker hadde MDR-tuberkulose, og 9,7 prosent av disse hadde XDR. Imidlertid ble bare 123 000 av disse diagnostisert, og kun 111 000 ble satt på behandling (kilde 1).

India, Kina og Russland har flest MDR-tilfeller i verden, men MDR er også blitt et stort problem i tidligere sovjetstater og deler av Øst-Europa. Det er svært viktig å få økt tilgang på diagnose og behandling slik at det store gapet mellom de som har MDR og de som faktisk får behandling for det, minskes betraktelig.

Behandling av resistent tuberkulose 

Behandlingen av pasienter med MDR- og XDR-tuberkulose (se faktaboks) er svært ressurskrevende og vanskelig, både for personen som er syk og for helsevesenet. Behandlingen tar minimum to år, og den nødvendige medisinen kan koste opp til 200 ganger mer enn standardbehandling.

På verdensbasis blir bare 50 prosent av de som har MDR friske.

Siden majoriteten av sykdomstilfellene finnes i lav- eller middelinntektsland der helsesystemets kapasitet til å mestre tilfeller av MDR- og XDR-tuberkulose er svært begrenset, blir bekjempelsen av resistent tuberkulose ekstra utfordrende. Mange pasienter kvier seg også for å gjennomføre behandlingen på grunn av sterke og ubehagelige bivirkninger av medisinene.

Forebygging av resistent tuberkulose

Det viktigste forebyggende tiltaket mot å utvikle resistente tuberkulosebakterier er å sikre at pasienter får god oppfølging ved behandling for “vanlig” tuberkulose. Behandling av resistent tuberkulose krever tett oppfølging over lang tid, og det er ekstra viktig at pasienten fullfører behandlingsløpet. MDR- og XDR-tuberkulose er ofte et resultat av at pasienten av ulike grunner avbryter behandlingen for tidlig. Derfor er det fokus på å ivareta pasientene under behandlingen.

Utvikling av resistent tuberkulose er fortsatt ikke et problem i Norge fordi kontrollen med medisiner og behandlingen er god.

Nye legemidler mot tuberkulose

To nye legemidler, bedakvilin og delamanid, er nå i ferd med å introduseres. De har blitt spesielt utviklet for å behandle resistent tuberkulose. Kostnadene for disse medikamentene er høy og tilgjengeligheten er foreløpig svært begrenset.

Bedaquilin og Delamanid viser lovende resultater i den første kliniske studien og de nye legemidlene kan gjøre det mulig å forkorte det krevende regimet for behandling av resistent tuberkulose. Det er av avgjørende betydning at disse potente nye legemidlene beskyttes slik at de ikke blir resistent i fremtiden.